Ard i tre og jern. Arden består i hovesak av to deler, åsen og skjæret. Åsen er et stort, bøyd trestykke, hvorav navnet "krokard" kommer av. Skjæret er det spisse jernstykket nederst, fremme på arden som dras gjennom jorda. I motsetning til på hedmarksarden er skjæret massivt, uten åpne spalter. Skjæret er avtagbart.
Arden ble...
Ard i tre og jern. Arden består i hovesak av to deler, åsen og skjæret. Åsen er et stort, bøyd trestykke, hvorav navnet "krokard" kommer av. Skjæret er det spisse jernstykket nederst, fremme på arden som dras gjennom jorda. I motsetning til på hedmarksarden er skjæret massivt, uten åpne spalter. Skjæret er avtagbart.
Arden ble brukt ved at den ble festet med en trekkanordning til hest, som dro den gjennom jordet. Bak gikk en kjørekar eller ardkar. Ardkaren førte arden via et håndtak montert i et hull oppe på åsen som ble kalt kakk. Denne arden mangler sin kakk.
Arden var vanlig i norsk jordbruk frem til 1800-tallet. Det finnes helleristninger helt tilbake til bronsealderen der arden som jordbruksredskap er fremstilt. Det antas at arden som redskap er like gammel som det eldste jordbruket i Norge.
Knearden, eller krokarden som den også kalles har vært i bruk mange steder i Norge.
LitteraturreferanserPedersen, Ragnar. "Arden – En studie i folkelig teknologi" hentet fra By og bygd 46: Kulturgjenstander og gjenstandskultur. red. Audun Kjus, Kristina Skåden og Kari Telste. Museumsforlaget. Trondheim. 2015.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».