• En håndholdt stereobetrakter, produsert av Underwood & Underwood. Denne typen betrakter ble designet av Dr. Oliver Wendell Holmes i 1868 etter at han hadde sett et behov for et lettere og rimeligere alternativ enn Brewster-type stereoskopet. Holmes-type ble solgt i butikken til fotograf Joseph L. Bates, som senere arbeidet med Holmes for å forbedre designet. Holmes patenterte ikke sitt design, men stereobetraktere som dette er kjent som Holmes-Bates eller Holmes-Bates Scope. 
Stereokameraene ga en svært populær form for bilder på slutten av 1800-tallet. Stereofotografi var med på å forme fotoindustrien. Folk ønsket å se mer av verden, og stereofotografiet gjorde det mulig å forestille seg at man var til stede i motivet, grunnet en optisk effekt som utnytter dybdesynet vårt. 
Et stereokamera har to objektiver med en avstand på litt over seks centimeter, omtrent samme avstand vi har mellom pupillene. En eksponering gir dermed to bilder av samme motiv. Når dette paret med fotografier blir montert, f.eks. på en papplate, og sett på gjennom en stereobetrakter, fremstår motivet som tredimensjonalt.
    Photo: Gonçalves, Ana Isabel Sousa / Preus museum
  • En håndholdt stereobetrakter, produsert av Underwood & Underwood. Denne typen betrakter ble designet av Dr. Oliver Wendell Holmes i 1868 etter at han hadde sett et behov for et lettere og rimeligere alternativ enn Brewster-type stereoskopet. Holmes-type ble solgt i butikken til fotograf Joseph L. Bates, som senere arbeidet med Holmes for å forbedre designet. Holmes patenterte ikke sitt design, men stereobetraktere som dette er kjent som Holmes-Bates eller Holmes-Bates Scope. 
Stereokameraene ga en svært populær form for bilder på slutten av 1800-tallet. Stereofotografi var med på å forme fotoindustrien. Folk ønsket å se mer av verden, og stereofotografiet gjorde det mulig å forestille seg at man var til stede i motivet, grunnet en optisk effekt som utnytter dybdesynet vårt. 
Et stereokamera har to objektiver med en avstand på litt over seks centimeter, omtrent samme avstand vi har mellom pupillene. En eksponering gir dermed to bilder av samme motiv. Når dette paret med fotografier blir montert, f.eks. på en papplate, og sett på gjennom en stereobetrakter, fremstår motivet som tredimensjonalt.
    Photo: Gonçalves, Ana Isabel Sousa / Preus museum
  • En håndholdt stereobetrakter, produsert av Underwood & Underwood. Denne typen betrakter ble designet av Dr. Oliver Wendell Holmes i 1868 etter at han hadde sett et behov for et lettere og rimeligere alternativ enn Brewster-type stereoskopet. Holmes-type ble solgt i butikken til fotograf Joseph L. Bates, som senere arbeidet med Holmes for å forbedre designet. Holmes patenterte ikke sitt design, men stereobetraktere som dette er kjent som Holmes-Bates eller Holmes-Bates Scope. 
Stereokameraene ga en svært populær form for bilder på slutten av 1800-tallet. Stereofotografi var med på å forme fotoindustrien. Folk ønsket å se mer av verden, og stereofotografiet gjorde det mulig å forestille seg at man var til stede i motivet, grunnet en optisk effekt som utnytter dybdesynet vårt. 
Et stereokamera har to objektiver med en avstand på litt over seks centimeter, omtrent samme avstand vi har mellom pupillene. En eksponering gir dermed to bilder av samme motiv. Når dette paret med fotografier blir montert, f.eks. på en papplate, og sett på gjennom en stereobetrakter, fremstår motivet som tredimensjonalt.
    Photo: Gonçalves, Ana Isabel Sousa / Preus museum
  • En håndholdt stereobetrakter, produsert av Underwood & Underwood. Denne typen betrakter ble designet av Dr. Oliver Wendell Holmes i 1868 etter at han hadde sett et behov for et lettere og rimeligere alternativ enn Brewster-type stereoskopet. Holmes-type ble solgt i butikken til fotograf Joseph L. Bates, som senere arbeidet med Holmes for å forbedre designet. Holmes patenterte ikke sitt design, men stereobetraktere som dette er kjent som Holmes-Bates eller Holmes-Bates Scope. 
Stereokameraene ga en svært populær form for bilder på slutten av 1800-tallet. Stereofotografi var med på å forme fotoindustrien. Folk ønsket å se mer av verden, og stereofotografiet gjorde det mulig å forestille seg at man var til stede i motivet, grunnet en optisk effekt som utnytter dybdesynet vårt. 
Et stereokamera har to objektiver med en avstand på litt over seks centimeter, omtrent samme avstand vi har mellom pupillene. En eksponering gir dermed to bilder av samme motiv. Når dette paret med fotografier blir montert, f.eks. på en papplate, og sett på gjennom en stereobetrakter, fremstår motivet som tredimensjonalt.
    Photo: Gonçalves, Ana Isabel Sousa / Preus museum

Betrakter

Add a comment or suggest edits

To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».

Leave a comment or send an inquiry

Share to