about
Stridsøks, med øksehode av jern. Asymmetrisk blad med lang nedre spiss. Bladet er tynt. Øksen har skaft av tre, som vender bakover ved øksehodet. Sannsynligvis uorginalt treskaft. Øksehammeren har skaftehull med avslepne fliker. Smedmerke formet som et skjell på høyre side.
I landværnsbolken i Norske lovbok fra 1604 står det at folket hadde plikt å forvare fedrelandet i tilfelle angrep utenfra. Det går fram av loven at på bakgrunn av eiendom og sosial posisjon så skulle bonden stille med øks, spyd, teszak, langbøsse og armbrøst.
Våpenøkser kjennes i Norge tilbake i vikingtid, men var en viktig del av bevepningen av norske bønder fram til 1700-tallet. Norge fikk da en mer profesjonell hær med moderne utrustning. Våpenøkser ble beholdt ut på 1800-tallet, men var da mer av symbolsk karakter.
I samlingene finnes over 70 bondeøkser. Dette var økser beregnet for kamp, altså våpenøkser eller stridsøkser. Øks kunne være meget effektive våpen. Den spisse formen på bladet gjorde at man kunne støte og stikke. Øksen kunne også brukes som en krok for å hekte og reive ned for eksempel en rytter fra hest. Øksebladet har en buet form og som en sable gir dette et dypt og effektivt kutt.
Den norske bonde skulle forsvare landet mot ytre fiender. Det finnes derfor mange slike bondeøkser. Økser kjenner vi fra vikingtid og folkevandringstid. Mens våpenøkser gikk av mote i resten av Europa var den fortsatt i bruk i Norge til omkring 1800. Bondeøksen hadde mistet sin rolle i krig, men var en viktig sosial symbol på den frie norske bonde. Øksen er også et nasjonalt symbol og vises i det norske riksvåpen med løve og øks.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».