Ur

About the object

• about
  Gulv-, pendelur fra midt på 1800-tallet. Urverk lagd av Jens Ottestad fra Stange. To lodd og pendel med intakte oppheng. Klokkekasse i brunt, dekormalt med blomstermotiv og kantlister i hhv. rosa, gull og grønt. Skurd med bladmotiv i gullfarge omkranser et spir på toppen av klokkekassen. Tre naturalistiske blomster i rosa under ...

  Gulv-, pendelur fra midt på 1800-tallet. Urverk lagd av Jens Ottestad fra Stange. To lodd og pendel med intakte oppheng. Klokkekasse i brunt, dekormalt med blomstermotiv og kantlister i hhv. rosa, gull og grønt. Skurd med bladmotiv i gullfarge omkranser et spir på toppen av klokkekassen. Tre naturalistiske blomster i rosa under skurden. Knekket bue i regencestil over urskiven.
  Skurden på 1800-tallet var preget av blomsterbarokken med blomster og bladmotiv. Treskjærerne på 1800-tallet lagde stort sett variasjoner over tema som var kjent på forhånd. Den knekte buen er hentet fra regencestilen, bladverk i stedet for ranke fra rokokko.
  Det antas at klokkekassen kan være produsert og malt i Lom eller Vågå. Klokkekassen har i hvertfall visse stilelementer som er kjente fra lokale rosemalere og treskærere. Spiret på toppen er kjent fra Hans Olson Helleløkken fra Vågå (1791-1858). Et særtrekk for Helleløkken var skap dekorert med et spir med bladskurd i midt på skapet sin topp. Rosen som dekormotiv er kjent fra Per Veggum, Vågå, 1768-1836, treskjærer og rosemaler.
  Ornamentering med siseleringer på messing rundt tallskiven. Messingskive innenfor tallskiven er gravert med ranker på begge sider av sentralfeltet, et av Ottestad sine kjennetegn.

  Expand text Collapse text
• DesignationUr
• Alternative nameStuguklokke
• Precise designation
  • Pendelur
  • Gulvur
• IdentifierLBY0482
• Indexing termTidsanvisning Skurd Rosemaling Tidsregning
• Type Thing

• Inscription
  • Innskrift: Johannis Olsen Marit Pedersdatter Glimsdal Aaret 1853
  • Innskrift: Jens Ottestad. Stange

• Dimensions value
  • Høyde258.5 cm
  • Breddekasse til urverk25.5 cm
  • Dybde28.0 cm
  • Breddependelkasse36.0 cm

• MaterialsTre Metall

• ColourBrun Grønn Gull Rosa

• Decoration techniquesSkurd Rosemaling

• Other information

  Den brune grunnfargen var i bruk i perioden fra 1780-tallet og ca. 100 år frem. Grønne, røde farger tilhører fargebruken på slutten av 1700-tallet begynnelsen 1800-tallet.

  PENDELUR.

  Pendeluret ble oppfunnet på 1500-tallet. Det bygger på prinsippet om at en pendel vil bevege seg så regelmessig, at den på et stivt oppheng vil kunne «klippe» bevegelsen på et tannhjulsdrev som dermed ble gitt en rytmisk og regelmessig bevegelse som i sin tur kunne bevege et sett med urvisere. De tidligste urene var relativt store, og ble etterhvert bygget inn i skap som ble kalt gulvklokker eller golvur. Disse var gjerne om lag mannshøye.

  Driften av urverket ble gjort ved hjelp av et lodd som trakk i en snor rundt drivakselen samtidig som at det sank av sin egen tyngde. Når loddet var trukket ned til nesten i enden på snoren, måtte det heises opp igjen slik at urverket skulle fortsette å gå. Fallhøyden gjorde at en ikke behøvde å trekke opp loddet så ofte.

  KLOKKEKASSER.

  Klokkekassene i Gudbrandsdalen reproduserte de engelske gulvklokkenes grunntrekk. De eldre før 1800 hadde som regel lange, slanke liv og en lav basis. De nyere etter 1800 fikk bredere kasser med kort liv.

  I Norddalen ble kasssenes utforming påvirket av den alleredde eksisterende håndverks- og dekortradisjonen. Stive geometriske linjer måtte vike for utskæringer og bladverk og man ser ofte at buen over urskiven er brudt av skurd.

  Kasserdørene kunne være malt og med utskæringer i kraftig relief, dekort med fri ranker og volutter.

  Fotstykkeflaten ble vanligvis dekorert i dalens stil.

  Bemalingen var gjerne tilpasset det øvrige bohave med bruk av få farger. I de nordlige bygdene i Gudbrandsdalen ble det brukt flere farger slik som gønt, gult, rødt og blått.

  Av kjente kassesnekkere kan nevnes Peder Veggum (1769-1836), født Kvam, død i Sel. Han var kjent som både treskærer og dekormaler med verker i rokokkostil , bl.a. lakkarbeider og kinerserier. Som snekker holdt han på den brede form med kort liv.

  Andre kasssnekkere fra Norddalen var Rasmus Garmo, Syver og Ole Valle, Hans Stokstad, Hans Olsen Hellelykken(1792-1850) og Syver Odden som virket i Lom fra ca. 1850. Fra Lesja har vi Syver Kjønsletten og Ole Ambjørgplass.

  Expand text Collapse text
• Style/ Period/ Group/ MovementRokokko Barokk Regence1850-