1
7
100
Plantehakke for skogkulturarbeid. Redskapet består av et stålblad og et treskaft. Bladet er lagd av 7 millimeter tjukt stål. Det er 24,2 centimeter langt og snaut 4,5 centimeter bredt på midten. Hakkebladet har en avrundet, butt avslutning i den ene enden, og en togreinet, V-formet avslutning i den andre. På begge sider av hakkebladets midtpunkt er det pånaglet vinkeljern (stålskinner med vinklete endestykker) med noe ulik lengde (cirka 12,7 og 13,5 centimeter). Mellom disse er den ene skaftenden festet ved hjelp av to gjennomgående gjengete bolter. Skaftet er lagd av hardt lauvtrevirke, sannsynligvis bjørk. Det er 62,4 centimeter langt. Den fremre delen er noe kon og har et tilnærmet rektangulært tverrsnitt. Bakenfor skjeftestedet har skaftet et ovalt tverrsnitt. Hakka er lett og beregnet for bruk med en hånd. Dette er den hakkemodellen som ble utviklet av Elias Mork (1897-1974), som var skogforsøksleder i Det norske skogforsøksvesen, seinere professor ved Skogavdelingen på Norges landbrukshøgskole. I begge disse stillingene arbeidet Mork primært med skogkulturproblematikk.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Plantehakke for skogkulturarbeid. Redskapet består av et stålblad og et treskaft. Bladet er lagd av 7 millimeter tjukt stål. Det er 24,2 centimeter langt og snaut 4,5 centimeter bredt på midten. Hakkebladet har en avrundet, butt avslutning i den ene enden, og en togreinet, V-formet avslutning i den andre. På begge sider av hakkebladets midtpunkt er det pånaglet vinkeljern (stålskinner med vinklete endestykker) med noe ulik lengde (cirka 12,7 og 13,5 centimeter). Mellom disse er den ene skaftenden festet ved hjelp av to gjennomgående gjengete bolter. Skaftet er lagd av hardt lauvtrevirke, sannsynligvis bjørk. Det er 62,4 centimeter langt. Den fremre delen er noe kon og har et tilnærmet rektangulært tverrsnitt. Bakenfor skjeftestedet har skaftet et ovalt tverrsnitt. Hakka er lett og beregnet for bruk med en hånd. Dette er den hakkemodellen som ble utviklet av Elias Mork (1897-1974), som var skogforsøksleder i Det norske skogforsøksvesen, seinere professor ved Skogavdelingen på Norges landbrukshøgskole. I begge disse stillingene arbeidet Mork primært med skogkulturproblematikk.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Plantehakke for skogkulturarbeid. Redskapet består av et stålblad og et treskaft. Bladet er lagd av 7 millimeter tjukt stål. Det er 24,2 centimeter langt og snaut 4,5 centimeter bredt på midten. Hakkebladet har en avrundet, butt avslutning i den ene enden, og en togreinet, V-formet avslutning i den andre. På begge sider av hakkebladets midtpunkt er det pånaglet vinkeljern (stålskinner med vinklete endestykker) med noe ulik lengde (cirka 12,7 og 13,5 centimeter). Mellom disse er den ene skaftenden festet ved hjelp av to gjennomgående gjengete bolter. Skaftet er lagd av hardt lauvtrevirke, sannsynligvis bjørk. Det er 62,4 centimeter langt. Den fremre delen er noe kon og har et tilnærmet rektangulært tverrsnitt. Bakenfor skjeftestedet har skaftet et ovalt tverrsnitt. Hakka er lett og beregnet for bruk med en hånd. Dette er den hakkemodellen som ble utviklet av Elias Mork (1897-1974), som var skogforsøksleder i Det norske skogforsøksvesen, seinere professor ved Skogavdelingen på Norges landbrukshøgskole. I begge disse stillingene arbeidet Mork primært med skogkulturproblematikk.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Plantehakke for skogkulturarbeid. Redskapet består av et stålblad og et treskaft. Bladet er lagd av 7 millimeter tjukt stål. Det er 24,2 centimeter langt og snaut 4,5 centimeter bredt på midten. Hakkebladet har en avrundet, butt avslutning i den ene enden, og en togreinet, V-formet avslutning i den andre. På begge sider av hakkebladets midtpunkt er det pånaglet vinkeljern (stålskinner med vinklete endestykker) med noe ulik lengde (cirka 12,7 og 13,5 centimeter). Mellom disse er den ene skaftenden festet ved hjelp av to gjennomgående gjengete bolter. Skaftet er lagd av hardt lauvtrevirke, sannsynligvis bjørk. Det er 62,4 centimeter langt. Den fremre delen er noe kon og har et tilnærmet rektangulært tverrsnitt. Bakenfor skjeftestedet har skaftet et ovalt tverrsnitt. Hakka er lett og beregnet for bruk med en hånd. Dette er den hakkemodellen som ble utviklet av Elias Mork (1897-1974), som var skogforsøksleder i Det norske skogforsøksvesen, seinere professor ved Skogavdelingen på Norges landbrukshøgskole. I begge disse stillingene arbeidet Mork primært med skogkulturproblematikk.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Plantehakke for skogkulturarbeid. Redskapet består av et stålblad og et treskaft. Bladet er lagd av 7 millimeter tjukt stål. Det er 24,2 centimeter langt og snaut 4,5 centimeter bredt på midten. Hakkebladet har en avrundet, butt avslutning i den ene enden, og en togreinet, V-formet avslutning i den andre. På begge sider av hakkebladets midtpunkt er det pånaglet vinkeljern (stålskinner med vinklete endestykker) med noe ulik lengde (cirka 12,7 og 13,5 centimeter). Mellom disse er den ene skaftenden festet ved hjelp av to gjennomgående gjengete bolter. Skaftet er lagd av hardt lauvtrevirke, sannsynligvis bjørk. Det er 62,4 centimeter langt. Den fremre delen er noe kon og har et tilnærmet rektangulært tverrsnitt. Bakenfor skjeftestedet har skaftet et ovalt tverrsnitt. Hakka er lett og beregnet for bruk med en hånd. Dette er den hakkemodellen som ble utviklet av Elias Mork (1897-1974), som var skogforsøksleder i Det norske skogforsøksvesen, seinere professor ved Skogavdelingen på Norges landbrukshøgskole. I begge disse stillingene arbeidet Mork primært med skogkulturproblematikk.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Plantehakke for skogkulturarbeid. Redskapet består av et stålblad og et treskaft. Bladet er lagd av 7 millimeter tjukt stål. Det er 24,2 centimeter langt og snaut 4,5 centimeter bredt på midten. Hakkebladet har en avrundet, butt avslutning i den ene enden, og en togreinet, V-formet avslutning i den andre. På begge sider av hakkebladets midtpunkt er det pånaglet vinkeljern (stålskinner med vinklete endestykker) med noe ulik lengde (cirka 12,7 og 13,5 centimeter). Mellom disse er den ene skaftenden festet ved hjelp av to gjennomgående gjengete bolter. Skaftet er lagd av hardt lauvtrevirke, sannsynligvis bjørk. Det er 62,4 centimeter langt. Den fremre delen er noe kon og har et tilnærmet rektangulært tverrsnitt. Bakenfor skjeftestedet har skaftet et ovalt tverrsnitt. Hakka er lett og beregnet for bruk med en hånd. Dette er den hakkemodellen som ble utviklet av Elias Mork (1897-1974), som var skogforsøksleder i Det norske skogforsøksvesen, seinere professor ved Skogavdelingen på Norges landbrukshøgskole. I begge disse stillingene arbeidet Mork primært med skogkulturproblematikk.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Plantehakke for skogkulturarbeid. Redskapet består av et stålblad og et treskaft. Bladet er lagd av 7 millimeter tjukt stål. Det er 24,2 centimeter langt og snaut 4,5 centimeter bredt på midten. Hakkebladet har en avrundet, butt avslutning i den ene enden, og en togreinet, V-formet avslutning i den andre. På begge sider av hakkebladets midtpunkt er det pånaglet vinkeljern (stålskinner med vinklete endestykker) med noe ulik lengde (cirka 12,7 og 13,5 centimeter). Mellom disse er den ene skaftenden festet ved hjelp av to gjennomgående gjengete bolter. Skaftet er lagd av hardt lauvtrevirke, sannsynligvis bjørk. Det er 62,4 centimeter langt. Den fremre delen er noe kon og har et tilnærmet rektangulært tverrsnitt. Bakenfor skjeftestedet har skaftet et ovalt tverrsnitt. Hakka er lett og beregnet for bruk med en hånd. Dette er den hakkemodellen som ble utviklet av Elias Mork (1897-1974), som var skogforsøksleder i Det norske skogforsøksvesen, seinere professor ved Skogavdelingen på Norges landbrukshøgskole. I begge disse stillingene arbeidet Mork primært med skogkulturproblematikk.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Accept license and download photo