1
7
100
Hammer brukt til retting av sagblad, særlig til tømmersvanser. Hammeren består av et hammerhode og et skaft av treverk. Hammerhodet kan minne om en liten slegges hode uten den tverrstilte pennen. Hammerhodet har et ovalt skafthull (cirka 2,6 cm langt). Det er satt inn kile i skaftenden. Kilen presser skaftenden ut slik at skaftet sitter godt. Det er rester av svart lakk på hammerhodet. Hammeren kan også gå under betegnelsen strekkhammer (bulldogg). Det vil si at den brukes får å få strekk i sagbladet ved å banke ut metallet på midten slik at det oppstår en indre spenning i bladet, bladet blir slik stivere. Denne strekkingen foregår direkte på ambolten uten mellomlegg av skinn eller, tekstil. Sagbladet kan miste stivheten, strekk, ved lang tids bruk og gjentatte opprettingen av bulker. Om strekkingen har blitt vellykket kontrolleres med en mal (rettholt): Sagbladet bøyes i lengderetningen og rettholten settes rett over bøyen på innsiden og utisiden. Lysåpningen melom bladet og rettholten kontrolleres. Bøyen krummer innover på innsiden av buen og krummer utover på utsiden av buen. (Se rapport fra sagstrekkingsseminar på Voss i 2016 under fanen referanser.)
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Hammer brukt til retting av sagblad, særlig til tømmersvanser. Hammeren består av et hammerhode og et skaft av treverk. Hammerhodet kan minne om en liten slegges hode uten den tverrstilte pennen. Hammerhodet har et ovalt skafthull (cirka 2,6 cm langt). Det er satt inn kile i skaftenden. Kilen presser skaftenden ut slik at skaftet sitter godt. Det er rester av svart lakk på hammerhodet. Hammeren kan også gå under betegnelsen strekkhammer (bulldogg). Det vil si at den brukes får å få strekk i sagbladet ved å banke ut metallet på midten slik at det oppstår en indre spenning i bladet, bladet blir slik stivere. Denne strekkingen foregår direkte på ambolten uten mellomlegg av skinn eller, tekstil. Sagbladet kan miste stivheten, strekk, ved lang tids bruk og gjentatte opprettingen av bulker. Om strekkingen har blitt vellykket kontrolleres med en mal (rettholt): Sagbladet bøyes i lengderetningen og rettholten settes rett over bøyen på innsiden og utisiden. Lysåpningen melom bladet og rettholten kontrolleres. Bøyen krummer innover på innsiden av buen og krummer utover på utsiden av buen. (Se rapport fra sagstrekkingsseminar på Voss i 2016 under fanen referanser.)
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Hammer brukt til retting av sagblad, særlig til tømmersvanser. Hammeren består av et hammerhode og et skaft av treverk. Hammerhodet kan minne om en liten slegges hode uten den tverrstilte pennen. Hammerhodet har et ovalt skafthull (cirka 2,6 cm langt). Det er satt inn kile i skaftenden. Kilen presser skaftenden ut slik at skaftet sitter godt. Det er rester av svart lakk på hammerhodet. Hammeren kan også gå under betegnelsen strekkhammer (bulldogg). Det vil si at den brukes får å få strekk i sagbladet ved å banke ut metallet på midten slik at det oppstår en indre spenning i bladet, bladet blir slik stivere. Denne strekkingen foregår direkte på ambolten uten mellomlegg av skinn eller, tekstil. Sagbladet kan miste stivheten, strekk, ved lang tids bruk og gjentatte opprettingen av bulker. Om strekkingen har blitt vellykket kontrolleres med en mal (rettholt): Sagbladet bøyes i lengderetningen og rettholten settes rett over bøyen på innsiden og utisiden. Lysåpningen melom bladet og rettholten kontrolleres. Bøyen krummer innover på innsiden av buen og krummer utover på utsiden av buen. (Se rapport fra sagstrekkingsseminar på Voss i 2016 under fanen referanser.)
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Hammer brukt til retting av sagblad, særlig til tømmersvanser. Hammeren består av et hammerhode og et skaft av treverk. Hammerhodet kan minne om en liten slegges hode uten den tverrstilte pennen. Hammerhodet har et ovalt skafthull (cirka 2,6 cm langt). Det er satt inn kile i skaftenden. Kilen presser skaftenden ut slik at skaftet sitter godt. Det er rester av svart lakk på hammerhodet. Hammeren kan også gå under betegnelsen strekkhammer (bulldogg). Det vil si at den brukes får å få strekk i sagbladet ved å banke ut metallet på midten slik at det oppstår en indre spenning i bladet, bladet blir slik stivere. Denne strekkingen foregår direkte på ambolten uten mellomlegg av skinn eller, tekstil. Sagbladet kan miste stivheten, strekk, ved lang tids bruk og gjentatte opprettingen av bulker. Om strekkingen har blitt vellykket kontrolleres med en mal (rettholt): Sagbladet bøyes i lengderetningen og rettholten settes rett over bøyen på innsiden og utisiden. Lysåpningen melom bladet og rettholten kontrolleres. Bøyen krummer innover på innsiden av buen og krummer utover på utsiden av buen. (Se rapport fra sagstrekkingsseminar på Voss i 2016 under fanen referanser.)
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Hammer brukt til retting av sagblad, særlig til tømmersvanser. Hammeren består av et hammerhode og et skaft av treverk. Hammerhodet kan minne om en liten slegges hode uten den tverrstilte pennen. Hammerhodet har et ovalt skafthull (cirka 2,6 cm langt). Det er satt inn kile i skaftenden. Kilen presser skaftenden ut slik at skaftet sitter godt. Det er rester av svart lakk på hammerhodet. Hammeren kan også gå under betegnelsen strekkhammer (bulldogg). Det vil si at den brukes får å få strekk i sagbladet ved å banke ut metallet på midten slik at det oppstår en indre spenning i bladet, bladet blir slik stivere. Denne strekkingen foregår direkte på ambolten uten mellomlegg av skinn eller, tekstil. Sagbladet kan miste stivheten, strekk, ved lang tids bruk og gjentatte opprettingen av bulker. Om strekkingen har blitt vellykket kontrolleres med en mal (rettholt): Sagbladet bøyes i lengderetningen og rettholten settes rett over bøyen på innsiden og utisiden. Lysåpningen melom bladet og rettholten kontrolleres. Bøyen krummer innover på innsiden av buen og krummer utover på utsiden av buen. (Se rapport fra sagstrekkingsseminar på Voss i 2016 under fanen referanser.)
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Hammer brukt til retting av sagblad, særlig til tømmersvanser. Hammeren består av et hammerhode og et skaft av treverk. Hammerhodet kan minne om en liten slegges hode uten den tverrstilte pennen. Hammerhodet har et ovalt skafthull (cirka 2,6 cm langt). Det er satt inn kile i skaftenden. Kilen presser skaftenden ut slik at skaftet sitter godt. Det er rester av svart lakk på hammerhodet. Hammeren kan også gå under betegnelsen strekkhammer (bulldogg). Det vil si at den brukes får å få strekk i sagbladet ved å banke ut metallet på midten slik at det oppstår en indre spenning i bladet, bladet blir slik stivere. Denne strekkingen foregår direkte på ambolten uten mellomlegg av skinn eller, tekstil. Sagbladet kan miste stivheten, strekk, ved lang tids bruk og gjentatte opprettingen av bulker. Om strekkingen har blitt vellykket kontrolleres med en mal (rettholt): Sagbladet bøyes i lengderetningen og rettholten settes rett over bøyen på innsiden og utisiden. Lysåpningen melom bladet og rettholten kontrolleres. Bøyen krummer innover på innsiden av buen og krummer utover på utsiden av buen. (Se rapport fra sagstrekkingsseminar på Voss i 2016 under fanen referanser.)
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Hammer brukt til retting av sagblad, særlig til tømmersvanser. Hammeren består av et hammerhode og et skaft av treverk. Hammerhodet kan minne om en liten slegges hode uten den tverrstilte pennen. Hammerhodet har et ovalt skafthull (cirka 2,6 cm langt). Det er satt inn kile i skaftenden. Kilen presser skaftenden ut slik at skaftet sitter godt. Det er rester av svart lakk på hammerhodet. Hammeren kan også gå under betegnelsen strekkhammer (bulldogg). Det vil si at den brukes får å få strekk i sagbladet ved å banke ut metallet på midten slik at det oppstår en indre spenning i bladet, bladet blir slik stivere. Denne strekkingen foregår direkte på ambolten uten mellomlegg av skinn eller, tekstil. Sagbladet kan miste stivheten, strekk, ved lang tids bruk og gjentatte opprettingen av bulker. Om strekkingen har blitt vellykket kontrolleres med en mal (rettholt): Sagbladet bøyes i lengderetningen og rettholten settes rett over bøyen på innsiden og utisiden. Lysåpningen melom bladet og rettholten kontrolleres. Bøyen krummer innover på innsiden av buen og krummer utover på utsiden av buen. (Se rapport fra sagstrekkingsseminar på Voss i 2016 under fanen referanser.)
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Accept license and download photo