1
6
100
Stillbar viggtang, viggetang, viketang, for justering (vigging) av tannspissene på sagblad til skogssager. For at sagbladene ikke skulle sette seg fast i sagskåret ble annenhver sagtann bøyd (viket, vigget) henholdsvis til venstre eller høyre side i en bestemt vinkel. (For vigging av buesagblad/bogesagblad er viggtang anbefalt, se bl. a. Folkets Brevskole, "Kurs for skogsarbeidere".) Registrator antar at denne viggtanga egner seg for bruk på buesagblad. Viggtanga har to rette hendler som er sammekoblet med en sposkrue. I enden av den ene hendelen er det et spor, en spalte, der sagbaldet tres inn. Oppå denne hendelen er det påmontert en en beveglig plate som regulerer hvor dypt tanga griper inn på bladet. På undersiden av denne hendelen ses en fjær som betjens med den andre hendelen. Ved å trykke på hendelen, setter fjæra en metallkomponent i bevegelse. Det er denne metallkomponenten som settes mot tannspissen på sagtanna og på den måten bøyer tanna i ønsket vinkel. Tangas stål ser ut til å være galvanisert.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Stillbar viggtang, viggetang, viketang, for justering (vigging) av tannspissene på sagblad til skogssager. For at sagbladene ikke skulle sette seg fast i sagskåret ble annenhver sagtann bøyd (viket, vigget) henholdsvis til venstre eller høyre side i en bestemt vinkel. (For vigging av buesagblad/bogesagblad er viggtang anbefalt, se bl. a. Folkets Brevskole, "Kurs for skogsarbeidere".) Registrator antar at denne viggtanga egner seg for bruk på buesagblad. Viggtanga har to rette hendler som er sammekoblet med en sposkrue. I enden av den ene hendelen er det et spor, en spalte, der sagbaldet tres inn. Oppå denne hendelen er det påmontert en en beveglig plate som regulerer hvor dypt tanga griper inn på bladet. På undersiden av denne hendelen ses en fjær som betjens med den andre hendelen. Ved å trykke på hendelen, setter fjæra en metallkomponent i bevegelse. Det er denne metallkomponenten som settes mot tannspissen på sagtanna og på den måten bøyer tanna i ønsket vinkel. Tangas stål ser ut til å være galvanisert.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Stillbar viggtang, viggetang, viketang, for justering (vigging) av tannspissene på sagblad til skogssager. For at sagbladene ikke skulle sette seg fast i sagskåret ble annenhver sagtann bøyd (viket, vigget) henholdsvis til venstre eller høyre side i en bestemt vinkel. (For vigging av buesagblad/bogesagblad er viggtang anbefalt, se bl. a. Folkets Brevskole, "Kurs for skogsarbeidere".) Registrator antar at denne viggtanga egner seg for bruk på buesagblad. Viggtanga har to rette hendler som er sammekoblet med en sposkrue. I enden av den ene hendelen er det et spor, en spalte, der sagbaldet tres inn. Oppå denne hendelen er det påmontert en en beveglig plate som regulerer hvor dypt tanga griper inn på bladet. På undersiden av denne hendelen ses en fjær som betjens med den andre hendelen. Ved å trykke på hendelen, setter fjæra en metallkomponent i bevegelse. Det er denne metallkomponenten som settes mot tannspissen på sagtanna og på den måten bøyer tanna i ønsket vinkel. Tangas stål ser ut til å være galvanisert.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Stillbar viggtang, viggetang, viketang, for justering (vigging) av tannspissene på sagblad til skogssager. For at sagbladene ikke skulle sette seg fast i sagskåret ble annenhver sagtann bøyd (viket, vigget) henholdsvis til venstre eller høyre side i en bestemt vinkel. (For vigging av buesagblad/bogesagblad er viggtang anbefalt, se bl. a. Folkets Brevskole, "Kurs for skogsarbeidere".) Registrator antar at denne viggtanga egner seg for bruk på buesagblad. Viggtanga har to rette hendler som er sammekoblet med en sposkrue. I enden av den ene hendelen er det et spor, en spalte, der sagbaldet tres inn. Oppå denne hendelen er det påmontert en en beveglig plate som regulerer hvor dypt tanga griper inn på bladet. På undersiden av denne hendelen ses en fjær som betjens med den andre hendelen. Ved å trykke på hendelen, setter fjæra en metallkomponent i bevegelse. Det er denne metallkomponenten som settes mot tannspissen på sagtanna og på den måten bøyer tanna i ønsket vinkel. Tangas stål ser ut til å være galvanisert.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Stillbar viggtang, viggetang, viketang, for justering (vigging) av tannspissene på sagblad til skogssager. For at sagbladene ikke skulle sette seg fast i sagskåret ble annenhver sagtann bøyd (viket, vigget) henholdsvis til venstre eller høyre side i en bestemt vinkel. (For vigging av buesagblad/bogesagblad er viggtang anbefalt, se bl. a. Folkets Brevskole, "Kurs for skogsarbeidere".) Registrator antar at denne viggtanga egner seg for bruk på buesagblad. Viggtanga har to rette hendler som er sammekoblet med en sposkrue. I enden av den ene hendelen er det et spor, en spalte, der sagbaldet tres inn. Oppå denne hendelen er det påmontert en en beveglig plate som regulerer hvor dypt tanga griper inn på bladet. På undersiden av denne hendelen ses en fjær som betjens med den andre hendelen. Ved å trykke på hendelen, setter fjæra en metallkomponent i bevegelse. Det er denne metallkomponenten som settes mot tannspissen på sagtanna og på den måten bøyer tanna i ønsket vinkel. Tangas stål ser ut til å være galvanisert.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Stillbar viggtang, viggetang, viketang, for justering (vigging) av tannspissene på sagblad til skogssager. For at sagbladene ikke skulle sette seg fast i sagskåret ble annenhver sagtann bøyd (viket, vigget) henholdsvis til venstre eller høyre side i en bestemt vinkel. (For vigging av buesagblad/bogesagblad er viggtang anbefalt, se bl. a. Folkets Brevskole, "Kurs for skogsarbeidere".) Registrator antar at denne viggtanga egner seg for bruk på buesagblad. Viggtanga har to rette hendler som er sammekoblet med en sposkrue. I enden av den ene hendelen er det et spor, en spalte, der sagbaldet tres inn. Oppå denne hendelen er det påmontert en en beveglig plate som regulerer hvor dypt tanga griper inn på bladet. På undersiden av denne hendelen ses en fjær som betjens med den andre hendelen. Ved å trykke på hendelen, setter fjæra en metallkomponent i bevegelse. Det er denne metallkomponenten som settes mot tannspissen på sagtanna og på den måten bøyer tanna i ønsket vinkel. Tangas stål ser ut til å være galvanisert.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Accept license and download photo