1
6
100
Stillbar viggtang, viggetang, viketang, for justering (vigging) av tannspissene på sagblad til skogssager. For at sagbladene ikke skulle sette seg fast i sagskåret ble annenhver sagtann bøyd (viket, vigget) henholdsvis til venstre eller høyre side i en bestemt vinkel. (For vigging av buesagblad/bogesagblad er viggtang anbefalt, se bl. a. Folkets Brevskole, "Kurs for skogsarbeidere".) Tanga består av to hendler, som ved overgangen til tangkjeftene er koblet sammen med en skrue (som ser ut til å være klinket i den ene enden). Tangkjeftene er vinklet 90 grader i forhold til håndtakene. Hendlene er formet slik at det gir brukeren godt grep med en hånd (kan sammenlignes med et pistolgrep). Begge hendler er koblet til en fjær som er festet til en reguleringsskrue på det ene håndtaket og til en utstående metallknast på det andre håndtaket. Tangkjeftene er plane på innsiden, en smal og en litt bredere. Mellom tangkjeftene er den en spalte som ender i en oval åpning inn mot festepunktet for hendlene. På den delen av den ene hendelen som trykkes mot sagtanna, er det innfrest en millimeterskala,
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Stillbar viggtang, viggetang, viketang, for justering (vigging) av tannspissene på sagblad til skogssager. For at sagbladene ikke skulle sette seg fast i sagskåret ble annenhver sagtann bøyd (viket, vigget) henholdsvis til venstre eller høyre side i en bestemt vinkel. (For vigging av buesagblad/bogesagblad er viggtang anbefalt, se bl. a. Folkets Brevskole, "Kurs for skogsarbeidere".) Tanga består av to hendler, som ved overgangen til tangkjeftene er koblet sammen med en skrue (som ser ut til å være klinket i den ene enden). Tangkjeftene er vinklet 90 grader i forhold til håndtakene. Hendlene er formet slik at det gir brukeren godt grep med en hånd (kan sammenlignes med et pistolgrep). Begge hendler er koblet til en fjær som er festet til en reguleringsskrue på det ene håndtaket og til en utstående metallknast på det andre håndtaket. Tangkjeftene er plane på innsiden, en smal og en litt bredere. Mellom tangkjeftene er den en spalte som ender i en oval åpning inn mot festepunktet for hendlene. På den delen av den ene hendelen som trykkes mot sagtanna, er det innfrest en millimeterskala,
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Stillbar viggtang, viggetang, viketang, for justering (vigging) av tannspissene på sagblad til skogssager. For at sagbladene ikke skulle sette seg fast i sagskåret ble annenhver sagtann bøyd (viket, vigget) henholdsvis til venstre eller høyre side i en bestemt vinkel. (For vigging av buesagblad/bogesagblad er viggtang anbefalt, se bl. a. Folkets Brevskole, "Kurs for skogsarbeidere".) Tanga består av to hendler, som ved overgangen til tangkjeftene er koblet sammen med en skrue (som ser ut til å være klinket i den ene enden). Tangkjeftene er vinklet 90 grader i forhold til håndtakene. Hendlene er formet slik at det gir brukeren godt grep med en hånd (kan sammenlignes med et pistolgrep). Begge hendler er koblet til en fjær som er festet til en reguleringsskrue på det ene håndtaket og til en utstående metallknast på det andre håndtaket. Tangkjeftene er plane på innsiden, en smal og en litt bredere. Mellom tangkjeftene er den en spalte som ender i en oval åpning inn mot festepunktet for hendlene. På den delen av den ene hendelen som trykkes mot sagtanna, er det innfrest en millimeterskala,
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Stillbar viggtang, viggetang, viketang, for justering (vigging) av tannspissene på sagblad til skogssager. For at sagbladene ikke skulle sette seg fast i sagskåret ble annenhver sagtann bøyd (viket, vigget) henholdsvis til venstre eller høyre side i en bestemt vinkel. (For vigging av buesagblad/bogesagblad er viggtang anbefalt, se bl. a. Folkets Brevskole, "Kurs for skogsarbeidere".) Tanga består av to hendler, som ved overgangen til tangkjeftene er koblet sammen med en skrue (som ser ut til å være klinket i den ene enden). Tangkjeftene er vinklet 90 grader i forhold til håndtakene. Hendlene er formet slik at det gir brukeren godt grep med en hånd (kan sammenlignes med et pistolgrep). Begge hendler er koblet til en fjær som er festet til en reguleringsskrue på det ene håndtaket og til en utstående metallknast på det andre håndtaket. Tangkjeftene er plane på innsiden, en smal og en litt bredere. Mellom tangkjeftene er den en spalte som ender i en oval åpning inn mot festepunktet for hendlene. På den delen av den ene hendelen som trykkes mot sagtanna, er det innfrest en millimeterskala,
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Stillbar viggtang, viggetang, viketang, for justering (vigging) av tannspissene på sagblad til skogssager. For at sagbladene ikke skulle sette seg fast i sagskåret ble annenhver sagtann bøyd (viket, vigget) henholdsvis til venstre eller høyre side i en bestemt vinkel. (For vigging av buesagblad/bogesagblad er viggtang anbefalt, se bl. a. Folkets Brevskole, "Kurs for skogsarbeidere".) Tanga består av to hendler, som ved overgangen til tangkjeftene er koblet sammen med en skrue (som ser ut til å være klinket i den ene enden). Tangkjeftene er vinklet 90 grader i forhold til håndtakene. Hendlene er formet slik at det gir brukeren godt grep med en hånd (kan sammenlignes med et pistolgrep). Begge hendler er koblet til en fjær som er festet til en reguleringsskrue på det ene håndtaket og til en utstående metallknast på det andre håndtaket. Tangkjeftene er plane på innsiden, en smal og en litt bredere. Mellom tangkjeftene er den en spalte som ender i en oval åpning inn mot festepunktet for hendlene. På den delen av den ene hendelen som trykkes mot sagtanna, er det innfrest en millimeterskala,
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Stillbar viggtang, viggetang, viketang, for justering (vigging) av tannspissene på sagblad til skogssager. For at sagbladene ikke skulle sette seg fast i sagskåret ble annenhver sagtann bøyd (viket, vigget) henholdsvis til venstre eller høyre side i en bestemt vinkel. (For vigging av buesagblad/bogesagblad er viggtang anbefalt, se bl. a. Folkets Brevskole, "Kurs for skogsarbeidere".) Tanga består av to hendler, som ved overgangen til tangkjeftene er koblet sammen med en skrue (som ser ut til å være klinket i den ene enden). Tangkjeftene er vinklet 90 grader i forhold til håndtakene. Hendlene er formet slik at det gir brukeren godt grep med en hånd (kan sammenlignes med et pistolgrep). Begge hendler er koblet til en fjær som er festet til en reguleringsskrue på det ene håndtaket og til en utstående metallknast på det andre håndtaket. Tangkjeftene er plane på innsiden, en smal og en litt bredere. Mellom tangkjeftene er den en spalte som ender i en oval åpning inn mot festepunktet for hendlene. På den delen av den ene hendelen som trykkes mot sagtanna, er det innfrest en millimeterskala,
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Accept license and download photo