1
10
100
Stillbar viggtang, viggetang, viketang, for justering (vigging) av tannspissene på sagblad til skogssager. For at sagbladene ikke skulle sette seg fast i sagskåret ble annenhver sagtann bøyd (viket, vigget) henholdsvis til venstre eller høyre side i en bestemt vinkel. (For vigging av buesagblad/bogesagblad er viggtang anbefalt, se bl. a. Folkets Brevskole, "Kurs for skogsarbeidere".) Tanga består av to buede hendler med riflemønster på oversiden, som ved overgangen til tangkjeftene er koblet sammen med en skrue (som ser ut til å være klinket i den ene enden). Begge hendler er koblet til en fjær som er festet til en reguleringsskrue på det ene håndtaket og til en utstående metallknast på det andre håndtaket. Tangkjeftene er plane på innsiden, en smal og en litt bredere. Mellom tangkjeftene er den en spalte som ender i en oval åpning inn mot festepunktet for hendlene. På undersiden av den bredeste kjeften er det påmontert en metallplate som kan regulereres i lengderetningen.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Stillbar viggtang, viggetang, viketang, for justering (vigging) av tannspissene på sagblad til skogssager. For at sagbladene ikke skulle sette seg fast i sagskåret ble annenhver sagtann bøyd (viket, vigget) henholdsvis til venstre eller høyre side i en bestemt vinkel. (For vigging av buesagblad/bogesagblad er viggtang anbefalt, se bl. a. Folkets Brevskole, "Kurs for skogsarbeidere".) Tanga består av to buede hendler med riflemønster på oversiden, som ved overgangen til tangkjeftene er koblet sammen med en skrue (som ser ut til å være klinket i den ene enden). Begge hendler er koblet til en fjær som er festet til en reguleringsskrue på det ene håndtaket og til en utstående metallknast på det andre håndtaket. Tangkjeftene er plane på innsiden, en smal og en litt bredere. Mellom tangkjeftene er den en spalte som ender i en oval åpning inn mot festepunktet for hendlene. På undersiden av den bredeste kjeften er det påmontert en metallplate som kan regulereres i lengderetningen.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Stillbar viggtang, viggetang, viketang, for justering (vigging) av tannspissene på sagblad til skogssager. For at sagbladene ikke skulle sette seg fast i sagskåret ble annenhver sagtann bøyd (viket, vigget) henholdsvis til venstre eller høyre side i en bestemt vinkel. (For vigging av buesagblad/bogesagblad er viggtang anbefalt, se bl. a. Folkets Brevskole, "Kurs for skogsarbeidere".) Tanga består av to buede hendler med riflemønster på oversiden, som ved overgangen til tangkjeftene er koblet sammen med en skrue (som ser ut til å være klinket i den ene enden). Begge hendler er koblet til en fjær som er festet til en reguleringsskrue på det ene håndtaket og til en utstående metallknast på det andre håndtaket. Tangkjeftene er plane på innsiden, en smal og en litt bredere. Mellom tangkjeftene er den en spalte som ender i en oval åpning inn mot festepunktet for hendlene. På undersiden av den bredeste kjeften er det påmontert en metallplate som kan regulereres i lengderetningen.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Stillbar viggtang, viggetang, viketang, for justering (vigging) av tannspissene på sagblad til skogssager. For at sagbladene ikke skulle sette seg fast i sagskåret ble annenhver sagtann bøyd (viket, vigget) henholdsvis til venstre eller høyre side i en bestemt vinkel. (For vigging av buesagblad/bogesagblad er viggtang anbefalt, se bl. a. Folkets Brevskole, "Kurs for skogsarbeidere".) Tanga består av to buede hendler med riflemønster på oversiden, som ved overgangen til tangkjeftene er koblet sammen med en skrue (som ser ut til å være klinket i den ene enden). Begge hendler er koblet til en fjær som er festet til en reguleringsskrue på det ene håndtaket og til en utstående metallknast på det andre håndtaket. Tangkjeftene er plane på innsiden, en smal og en litt bredere. Mellom tangkjeftene er den en spalte som ender i en oval åpning inn mot festepunktet for hendlene. På undersiden av den bredeste kjeften er det påmontert en metallplate som kan regulereres i lengderetningen.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Stillbar viggtang, viggetang, viketang, for justering (vigging) av tannspissene på sagblad til skogssager. For at sagbladene ikke skulle sette seg fast i sagskåret ble annenhver sagtann bøyd (viket, vigget) henholdsvis til venstre eller høyre side i en bestemt vinkel. (For vigging av buesagblad/bogesagblad er viggtang anbefalt, se bl. a. Folkets Brevskole, "Kurs for skogsarbeidere".) Tanga består av to buede hendler med riflemønster på oversiden, som ved overgangen til tangkjeftene er koblet sammen med en skrue (som ser ut til å være klinket i den ene enden). Begge hendler er koblet til en fjær som er festet til en reguleringsskrue på det ene håndtaket og til en utstående metallknast på det andre håndtaket. Tangkjeftene er plane på innsiden, en smal og en litt bredere. Mellom tangkjeftene er den en spalte som ender i en oval åpning inn mot festepunktet for hendlene. På undersiden av den bredeste kjeften er det påmontert en metallplate som kan regulereres i lengderetningen.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Stillbar viggtang, viggetang, viketang, for justering (vigging) av tannspissene på sagblad til skogssager. For at sagbladene ikke skulle sette seg fast i sagskåret ble annenhver sagtann bøyd (viket, vigget) henholdsvis til venstre eller høyre side i en bestemt vinkel. (For vigging av buesagblad/bogesagblad er viggtang anbefalt, se bl. a. Folkets Brevskole, "Kurs for skogsarbeidere".) Tanga består av to buede hendler med riflemønster på oversiden, som ved overgangen til tangkjeftene er koblet sammen med en skrue (som ser ut til å være klinket i den ene enden). Begge hendler er koblet til en fjær som er festet til en reguleringsskrue på det ene håndtaket og til en utstående metallknast på det andre håndtaket. Tangkjeftene er plane på innsiden, en smal og en litt bredere. Mellom tangkjeftene er den en spalte som ender i en oval åpning inn mot festepunktet for hendlene. På undersiden av den bredeste kjeften er det påmontert en metallplate som kan regulereres i lengderetningen.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Stillbar viggtang, viggetang, viketang, for justering (vigging) av tannspissene på sagblad til skogssager. For at sagbladene ikke skulle sette seg fast i sagskåret ble annenhver sagtann bøyd (viket, vigget) henholdsvis til venstre eller høyre side i en bestemt vinkel. (For vigging av buesagblad/bogesagblad er viggtang anbefalt, se bl. a. Folkets Brevskole, "Kurs for skogsarbeidere".) Tanga består av to buede hendler med riflemønster på oversiden, som ved overgangen til tangkjeftene er koblet sammen med en skrue (som ser ut til å være klinket i den ene enden). Begge hendler er koblet til en fjær som er festet til en reguleringsskrue på det ene håndtaket og til en utstående metallknast på det andre håndtaket. Tangkjeftene er plane på innsiden, en smal og en litt bredere. Mellom tangkjeftene er den en spalte som ender i en oval åpning inn mot festepunktet for hendlene. På undersiden av den bredeste kjeften er det påmontert en metallplate som kan regulereres i lengderetningen.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Stillbar viggtang, viggetang, viketang, for justering (vigging) av tannspissene på sagblad til skogssager. For at sagbladene ikke skulle sette seg fast i sagskåret ble annenhver sagtann bøyd (viket, vigget) henholdsvis til venstre eller høyre side i en bestemt vinkel. (For vigging av buesagblad/bogesagblad er viggtang anbefalt, se bl. a. Folkets Brevskole, "Kurs for skogsarbeidere".) Tanga består av to buede hendler med riflemønster på oversiden, som ved overgangen til tangkjeftene er koblet sammen med en skrue (som ser ut til å være klinket i den ene enden). Begge hendler er koblet til en fjær som er festet til en reguleringsskrue på det ene håndtaket og til en utstående metallknast på det andre håndtaket. Tangkjeftene er plane på innsiden, en smal og en litt bredere. Mellom tangkjeftene er den en spalte som ender i en oval åpning inn mot festepunktet for hendlene. På undersiden av den bredeste kjeften er det påmontert en metallplate som kan regulereres i lengderetningen.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Stillbar viggtang, viggetang, viketang, for justering (vigging) av tannspissene på sagblad til skogssager. For at sagbladene ikke skulle sette seg fast i sagskåret ble annenhver sagtann bøyd (viket, vigget) henholdsvis til venstre eller høyre side i en bestemt vinkel. (For vigging av buesagblad/bogesagblad er viggtang anbefalt, se bl. a. Folkets Brevskole, "Kurs for skogsarbeidere".) Tanga består av to buede hendler med riflemønster på oversiden, som ved overgangen til tangkjeftene er koblet sammen med en skrue (som ser ut til å være klinket i den ene enden). Begge hendler er koblet til en fjær som er festet til en reguleringsskrue på det ene håndtaket og til en utstående metallknast på det andre håndtaket. Tangkjeftene er plane på innsiden, en smal og en litt bredere. Mellom tangkjeftene er den en spalte som ender i en oval åpning inn mot festepunktet for hendlene. På undersiden av den bredeste kjeften er det påmontert en metallplate som kan regulereres i lengderetningen.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Stillbar viggtang, viggetang, viketang, for justering (vigging) av tannspissene på sagblad til skogssager. For at sagbladene ikke skulle sette seg fast i sagskåret ble annenhver sagtann bøyd (viket, vigget) henholdsvis til venstre eller høyre side i en bestemt vinkel. (For vigging av buesagblad/bogesagblad er viggtang anbefalt, se bl. a. Folkets Brevskole, "Kurs for skogsarbeidere".) Tanga består av to buede hendler med riflemønster på oversiden, som ved overgangen til tangkjeftene er koblet sammen med en skrue (som ser ut til å være klinket i den ene enden). Begge hendler er koblet til en fjær som er festet til en reguleringsskrue på det ene håndtaket og til en utstående metallknast på det andre håndtaket. Tangkjeftene er plane på innsiden, en smal og en litt bredere. Mellom tangkjeftene er den en spalte som ender i en oval åpning inn mot festepunktet for hendlene. På undersiden av den bredeste kjeften er det påmontert en metallplate som kan regulereres i lengderetningen.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Accept license and download photo