1
9
100
Stillbar viggtang, viggetang, viketang, for justering (vigging) av tannspissene på sagblad til skogssager. For at sagbladene ikke skulle sette seg fast i sagskåret ble annenhver sagtann bøyd (viket, vigget) henholdsvis til venstre eller høyre side i en bestemt vinkel. (For vigging av buesagblad/bogesagblad er viggtang anbefalt, se bl. a. Folkets Brevskole, "Kurs for skogsarbeidere".) Tanga består av to hendler, den ene rett og den andre bøyd til et håndgrep. Når en trykker sammen håndtakene presses tangkjeften mot tannspissen som skal bøyes. Mellom hendlene er det montert en fjær. Enden av den rette hendelen er det utsmidd et jern som stikker tilnærmet vinkelrett ut i tangas lengderetning. På dette jernet er det naglet fast en "linjal" som reguleres ved å løsne en vingemutter. Det antas at en med denne "linjalen" justerer hvor mye tannspissene skal bøyes under viggingen. "Linjalen" består av en rektangulær jernplate, cirka 10 x 1 cm hvor det er festet en halvmåneformet skala med en spalteåpning som gjør det mulig å regulere jernplatas vinkel mot sagbladet.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Stillbar viggtang, viggetang, viketang, for justering (vigging) av tannspissene på sagblad til skogssager. For at sagbladene ikke skulle sette seg fast i sagskåret ble annenhver sagtann bøyd (viket, vigget) henholdsvis til venstre eller høyre side i en bestemt vinkel. (For vigging av buesagblad/bogesagblad er viggtang anbefalt, se bl. a. Folkets Brevskole, "Kurs for skogsarbeidere".) Tanga består av to hendler, den ene rett og den andre bøyd til et håndgrep. Når en trykker sammen håndtakene presses tangkjeften mot tannspissen som skal bøyes. Mellom hendlene er det montert en fjær. Enden av den rette hendelen er det utsmidd et jern som stikker tilnærmet vinkelrett ut i tangas lengderetning. På dette jernet er det naglet fast en "linjal" som reguleres ved å løsne en vingemutter. Det antas at en med denne "linjalen" justerer hvor mye tannspissene skal bøyes under viggingen. "Linjalen" består av en rektangulær jernplate, cirka 10 x 1 cm hvor det er festet en halvmåneformet skala med en spalteåpning som gjør det mulig å regulere jernplatas vinkel mot sagbladet.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Stillbar viggtang, viggetang, viketang, for justering (vigging) av tannspissene på sagblad til skogssager. For at sagbladene ikke skulle sette seg fast i sagskåret ble annenhver sagtann bøyd (viket, vigget) henholdsvis til venstre eller høyre side i en bestemt vinkel. (For vigging av buesagblad/bogesagblad er viggtang anbefalt, se bl. a. Folkets Brevskole, "Kurs for skogsarbeidere".) Tanga består av to hendler, den ene rett og den andre bøyd til et håndgrep. Når en trykker sammen håndtakene presses tangkjeften mot tannspissen som skal bøyes. Mellom hendlene er det montert en fjær. Enden av den rette hendelen er det utsmidd et jern som stikker tilnærmet vinkelrett ut i tangas lengderetning. På dette jernet er det naglet fast en "linjal" som reguleres ved å løsne en vingemutter. Det antas at en med denne "linjalen" justerer hvor mye tannspissene skal bøyes under viggingen. "Linjalen" består av en rektangulær jernplate, cirka 10 x 1 cm hvor det er festet en halvmåneformet skala med en spalteåpning som gjør det mulig å regulere jernplatas vinkel mot sagbladet.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Stillbar viggtang, viggetang, viketang, for justering (vigging) av tannspissene på sagblad til skogssager. For at sagbladene ikke skulle sette seg fast i sagskåret ble annenhver sagtann bøyd (viket, vigget) henholdsvis til venstre eller høyre side i en bestemt vinkel. (For vigging av buesagblad/bogesagblad er viggtang anbefalt, se bl. a. Folkets Brevskole, "Kurs for skogsarbeidere".) Tanga består av to hendler, den ene rett og den andre bøyd til et håndgrep. Når en trykker sammen håndtakene presses tangkjeften mot tannspissen som skal bøyes. Mellom hendlene er det montert en fjær. Enden av den rette hendelen er det utsmidd et jern som stikker tilnærmet vinkelrett ut i tangas lengderetning. På dette jernet er det naglet fast en "linjal" som reguleres ved å løsne en vingemutter. Det antas at en med denne "linjalen" justerer hvor mye tannspissene skal bøyes under viggingen. "Linjalen" består av en rektangulær jernplate, cirka 10 x 1 cm hvor det er festet en halvmåneformet skala med en spalteåpning som gjør det mulig å regulere jernplatas vinkel mot sagbladet.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Stillbar viggtang, viggetang, viketang, for justering (vigging) av tannspissene på sagblad til skogssager. For at sagbladene ikke skulle sette seg fast i sagskåret ble annenhver sagtann bøyd (viket, vigget) henholdsvis til venstre eller høyre side i en bestemt vinkel. (For vigging av buesagblad/bogesagblad er viggtang anbefalt, se bl. a. Folkets Brevskole, "Kurs for skogsarbeidere".) Tanga består av to hendler, den ene rett og den andre bøyd til et håndgrep. Når en trykker sammen håndtakene presses tangkjeften mot tannspissen som skal bøyes. Mellom hendlene er det montert en fjær. Enden av den rette hendelen er det utsmidd et jern som stikker tilnærmet vinkelrett ut i tangas lengderetning. På dette jernet er det naglet fast en "linjal" som reguleres ved å løsne en vingemutter. Det antas at en med denne "linjalen" justerer hvor mye tannspissene skal bøyes under viggingen. "Linjalen" består av en rektangulær jernplate, cirka 10 x 1 cm hvor det er festet en halvmåneformet skala med en spalteåpning som gjør det mulig å regulere jernplatas vinkel mot sagbladet.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Stillbar viggtang, viggetang, viketang, for justering (vigging) av tannspissene på sagblad til skogssager. For at sagbladene ikke skulle sette seg fast i sagskåret ble annenhver sagtann bøyd (viket, vigget) henholdsvis til venstre eller høyre side i en bestemt vinkel. (For vigging av buesagblad/bogesagblad er viggtang anbefalt, se bl. a. Folkets Brevskole, "Kurs for skogsarbeidere".) Tanga består av to hendler, den ene rett og den andre bøyd til et håndgrep. Når en trykker sammen håndtakene presses tangkjeften mot tannspissen som skal bøyes. Mellom hendlene er det montert en fjær. Enden av den rette hendelen er det utsmidd et jern som stikker tilnærmet vinkelrett ut i tangas lengderetning. På dette jernet er det naglet fast en "linjal" som reguleres ved å løsne en vingemutter. Det antas at en med denne "linjalen" justerer hvor mye tannspissene skal bøyes under viggingen. "Linjalen" består av en rektangulær jernplate, cirka 10 x 1 cm hvor det er festet en halvmåneformet skala med en spalteåpning som gjør det mulig å regulere jernplatas vinkel mot sagbladet.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Stillbar viggtang, viggetang, viketang, for justering (vigging) av tannspissene på sagblad til skogssager. For at sagbladene ikke skulle sette seg fast i sagskåret ble annenhver sagtann bøyd (viket, vigget) henholdsvis til venstre eller høyre side i en bestemt vinkel. (For vigging av buesagblad/bogesagblad er viggtang anbefalt, se bl. a. Folkets Brevskole, "Kurs for skogsarbeidere".) Tanga består av to hendler, den ene rett og den andre bøyd til et håndgrep. Når en trykker sammen håndtakene presses tangkjeften mot tannspissen som skal bøyes. Mellom hendlene er det montert en fjær. Enden av den rette hendelen er det utsmidd et jern som stikker tilnærmet vinkelrett ut i tangas lengderetning. På dette jernet er det naglet fast en "linjal" som reguleres ved å løsne en vingemutter. Det antas at en med denne "linjalen" justerer hvor mye tannspissene skal bøyes under viggingen. "Linjalen" består av en rektangulær jernplate, cirka 10 x 1 cm hvor det er festet en halvmåneformet skala med en spalteåpning som gjør det mulig å regulere jernplatas vinkel mot sagbladet.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Stillbar viggtang, viggetang, viketang, for justering (vigging) av tannspissene på sagblad til skogssager. For at sagbladene ikke skulle sette seg fast i sagskåret ble annenhver sagtann bøyd (viket, vigget) henholdsvis til venstre eller høyre side i en bestemt vinkel. (For vigging av buesagblad/bogesagblad er viggtang anbefalt, se bl. a. Folkets Brevskole, "Kurs for skogsarbeidere".) Tanga består av to hendler, den ene rett og den andre bøyd til et håndgrep. Når en trykker sammen håndtakene presses tangkjeften mot tannspissen som skal bøyes. Mellom hendlene er det montert en fjær. Enden av den rette hendelen er det utsmidd et jern som stikker tilnærmet vinkelrett ut i tangas lengderetning. På dette jernet er det naglet fast en "linjal" som reguleres ved å løsne en vingemutter. Det antas at en med denne "linjalen" justerer hvor mye tannspissene skal bøyes under viggingen. "Linjalen" består av en rektangulær jernplate, cirka 10 x 1 cm hvor det er festet en halvmåneformet skala med en spalteåpning som gjør det mulig å regulere jernplatas vinkel mot sagbladet.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Stillbar viggtang, viggetang, viketang, for justering (vigging) av tannspissene på sagblad til skogssager. For at sagbladene ikke skulle sette seg fast i sagskåret ble annenhver sagtann bøyd (viket, vigget) henholdsvis til venstre eller høyre side i en bestemt vinkel. (For vigging av buesagblad/bogesagblad er viggtang anbefalt, se bl. a. Folkets Brevskole, "Kurs for skogsarbeidere".) Tanga består av to hendler, den ene rett og den andre bøyd til et håndgrep. Når en trykker sammen håndtakene presses tangkjeften mot tannspissen som skal bøyes. Mellom hendlene er det montert en fjær. Enden av den rette hendelen er det utsmidd et jern som stikker tilnærmet vinkelrett ut i tangas lengderetning. På dette jernet er det naglet fast en "linjal" som reguleres ved å løsne en vingemutter. Det antas at en med denne "linjalen" justerer hvor mye tannspissene skal bøyes under viggingen. "Linjalen" består av en rektangulær jernplate, cirka 10 x 1 cm hvor det er festet en halvmåneformet skala med en spalteåpning som gjør det mulig å regulere jernplatas vinkel mot sagbladet.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Accept license and download photo