1
10
100
Tannavretter som brukes for å gi sagbladtenner lik høyde. Tannavrettingen er en del av redskapsstellet, fileprosessen, som måtte til for å holde skogssager vedlike. Avretteren består av en metallklemme med en justeringsskrue på toppen. I metallklemma, tannavretteren, spennes det fast en flatfil som føres over tannspissene slik at de får samme høyde. I boka "Håndbok for huggere" beskrives prosessen slik: "Tannavrettingen skal alltid utføres med filtangen foran. På svanser med støtstillet tanning strykes fra sagas handtak mot spissen. Da saga slites mest på midten, brukes sterkere trykk på begge ender. Avrettingen gjentas til alle tannspisser er merket av fila, hvilket viser seg som en "flate" på tannspissen. Når flaten viser seg på den laveste sagtannen, er alle tannspisser i samme høyde. Avretteren føres slik at begge tannrader får samme høyde, den må ikke føres skjevt, da skjærer saga skjevt. "
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Tannavretter som brukes for å gi sagbladtenner lik høyde. Tannavrettingen er en del av redskapsstellet, fileprosessen, som måtte til for å holde skogssager vedlike. Avretteren består av en metallklemme med en justeringsskrue på toppen. I metallklemma, tannavretteren, spennes det fast en flatfil som føres over tannspissene slik at de får samme høyde. I boka "Håndbok for huggere" beskrives prosessen slik: "Tannavrettingen skal alltid utføres med filtangen foran. På svanser med støtstillet tanning strykes fra sagas handtak mot spissen. Da saga slites mest på midten, brukes sterkere trykk på begge ender. Avrettingen gjentas til alle tannspisser er merket av fila, hvilket viser seg som en "flate" på tannspissen. Når flaten viser seg på den laveste sagtannen, er alle tannspisser i samme høyde. Avretteren føres slik at begge tannrader får samme høyde, den må ikke føres skjevt, da skjærer saga skjevt. "
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Tannavretter som brukes for å gi sagbladtenner lik høyde. Tannavrettingen er en del av redskapsstellet, fileprosessen, som måtte til for å holde skogssager vedlike. Avretteren består av en metallklemme med en justeringsskrue på toppen. I metallklemma, tannavretteren, spennes det fast en flatfil som føres over tannspissene slik at de får samme høyde. I boka "Håndbok for huggere" beskrives prosessen slik: "Tannavrettingen skal alltid utføres med filtangen foran. På svanser med støtstillet tanning strykes fra sagas handtak mot spissen. Da saga slites mest på midten, brukes sterkere trykk på begge ender. Avrettingen gjentas til alle tannspisser er merket av fila, hvilket viser seg som en "flate" på tannspissen. Når flaten viser seg på den laveste sagtannen, er alle tannspisser i samme høyde. Avretteren føres slik at begge tannrader får samme høyde, den må ikke føres skjevt, da skjærer saga skjevt. "
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Tannavretter som brukes for å gi sagbladtenner lik høyde. Tannavrettingen er en del av redskapsstellet, fileprosessen, som måtte til for å holde skogssager vedlike. Avretteren består av en metallklemme med en justeringsskrue på toppen. I metallklemma, tannavretteren, spennes det fast en flatfil som føres over tannspissene slik at de får samme høyde. I boka "Håndbok for huggere" beskrives prosessen slik: "Tannavrettingen skal alltid utføres med filtangen foran. På svanser med støtstillet tanning strykes fra sagas handtak mot spissen. Da saga slites mest på midten, brukes sterkere trykk på begge ender. Avrettingen gjentas til alle tannspisser er merket av fila, hvilket viser seg som en "flate" på tannspissen. Når flaten viser seg på den laveste sagtannen, er alle tannspisser i samme høyde. Avretteren føres slik at begge tannrader får samme høyde, den må ikke føres skjevt, da skjærer saga skjevt. "
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Tannavretter som brukes for å gi sagbladtenner lik høyde. Tannavrettingen er en del av redskapsstellet, fileprosessen, som måtte til for å holde skogssager vedlike. Avretteren består av en metallklemme med en justeringsskrue på toppen. I metallklemma, tannavretteren, spennes det fast en flatfil som føres over tannspissene slik at de får samme høyde. I boka "Håndbok for huggere" beskrives prosessen slik: "Tannavrettingen skal alltid utføres med filtangen foran. På svanser med støtstillet tanning strykes fra sagas handtak mot spissen. Da saga slites mest på midten, brukes sterkere trykk på begge ender. Avrettingen gjentas til alle tannspisser er merket av fila, hvilket viser seg som en "flate" på tannspissen. Når flaten viser seg på den laveste sagtannen, er alle tannspisser i samme høyde. Avretteren føres slik at begge tannrader får samme høyde, den må ikke føres skjevt, da skjærer saga skjevt. "
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Tannavretter som brukes for å gi sagbladtenner lik høyde. Tannavrettingen er en del av redskapsstellet, fileprosessen, som måtte til for å holde skogssager vedlike. Avretteren består av en metallklemme med en justeringsskrue på toppen. I metallklemma, tannavretteren, spennes det fast en flatfil som føres over tannspissene slik at de får samme høyde. I boka "Håndbok for huggere" beskrives prosessen slik: "Tannavrettingen skal alltid utføres med filtangen foran. På svanser med støtstillet tanning strykes fra sagas handtak mot spissen. Da saga slites mest på midten, brukes sterkere trykk på begge ender. Avrettingen gjentas til alle tannspisser er merket av fila, hvilket viser seg som en "flate" på tannspissen. Når flaten viser seg på den laveste sagtannen, er alle tannspisser i samme høyde. Avretteren føres slik at begge tannrader får samme høyde, den må ikke føres skjevt, da skjærer saga skjevt. "
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Tannavretter som brukes for å gi sagbladtenner lik høyde. Tannavrettingen er en del av redskapsstellet, fileprosessen, som måtte til for å holde skogssager vedlike. Avretteren består av en metallklemme med en justeringsskrue på toppen. I metallklemma, tannavretteren, spennes det fast en flatfil som føres over tannspissene slik at de får samme høyde. I boka "Håndbok for huggere" beskrives prosessen slik: "Tannavrettingen skal alltid utføres med filtangen foran. På svanser med støtstillet tanning strykes fra sagas handtak mot spissen. Da saga slites mest på midten, brukes sterkere trykk på begge ender. Avrettingen gjentas til alle tannspisser er merket av fila, hvilket viser seg som en "flate" på tannspissen. Når flaten viser seg på den laveste sagtannen, er alle tannspisser i samme høyde. Avretteren føres slik at begge tannrader får samme høyde, den må ikke føres skjevt, da skjærer saga skjevt. "
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Tannavretter som brukes for å gi sagbladtenner lik høyde. Tannavrettingen er en del av redskapsstellet, fileprosessen, som måtte til for å holde skogssager vedlike. Avretteren består av en metallklemme med en justeringsskrue på toppen. I metallklemma, tannavretteren, spennes det fast en flatfil som føres over tannspissene slik at de får samme høyde. I boka "Håndbok for huggere" beskrives prosessen slik: "Tannavrettingen skal alltid utføres med filtangen foran. På svanser med støtstillet tanning strykes fra sagas handtak mot spissen. Da saga slites mest på midten, brukes sterkere trykk på begge ender. Avrettingen gjentas til alle tannspisser er merket av fila, hvilket viser seg som en "flate" på tannspissen. Når flaten viser seg på den laveste sagtannen, er alle tannspisser i samme høyde. Avretteren føres slik at begge tannrader får samme høyde, den må ikke føres skjevt, da skjærer saga skjevt. "
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Tannavretter som brukes for å gi sagbladtenner lik høyde. Tannavrettingen er en del av redskapsstellet, fileprosessen, som måtte til for å holde skogssager vedlike. Avretteren består av en metallklemme med en justeringsskrue på toppen. I metallklemma, tannavretteren, spennes det fast en flatfil som føres over tannspissene slik at de får samme høyde. I boka "Håndbok for huggere" beskrives prosessen slik: "Tannavrettingen skal alltid utføres med filtangen foran. På svanser med støtstillet tanning strykes fra sagas handtak mot spissen. Da saga slites mest på midten, brukes sterkere trykk på begge ender. Avrettingen gjentas til alle tannspisser er merket av fila, hvilket viser seg som en "flate" på tannspissen. Når flaten viser seg på den laveste sagtannen, er alle tannspisser i samme høyde. Avretteren føres slik at begge tannrader får samme høyde, den må ikke føres skjevt, da skjærer saga skjevt. "
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Tannavretter som brukes for å gi sagbladtenner lik høyde. Tannavrettingen er en del av redskapsstellet, fileprosessen, som måtte til for å holde skogssager vedlike. Avretteren består av en metallklemme med en justeringsskrue på toppen. I metallklemma, tannavretteren, spennes det fast en flatfil som føres over tannspissene slik at de får samme høyde. I boka "Håndbok for huggere" beskrives prosessen slik: "Tannavrettingen skal alltid utføres med filtangen foran. På svanser med støtstillet tanning strykes fra sagas handtak mot spissen. Da saga slites mest på midten, brukes sterkere trykk på begge ender. Avrettingen gjentas til alle tannspisser er merket av fila, hvilket viser seg som en "flate" på tannspissen. Når flaten viser seg på den laveste sagtannen, er alle tannspisser i samme høyde. Avretteren føres slik at begge tannrader får samme høyde, den må ikke føres skjevt, da skjærer saga skjevt. "
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Accept license and download photo