1
11
100
Motorsag, rydningssag, ryddesag, av typen Jo-Bu beregnet for en person. Ryddesaga ser for registrator ut til å være tilnærmet komplett. Skomgummipolstringen på håndtakene, særlig venstre, er i ferd med å smuldre opp. (Polstringen på venstre håndtak er i ferd med å falle av.) Det følger ikke med bæresele til saga. I skogbruket brukes ryddesaga til ungskogpleie, tynning, rydding av kratt, mindre busker og trær. Rydningssaga består av blad (sirkesagblad, sagklinge) og motor koblet til et langt stålrør/riggrør. Motor og blad er montert i hver sin ende av røret. Bladet er montert til en vinkelveksel / vinkelgir(gearhus). Kraftoverføringen fra motoren til sagbladet skjer ved hjelp av en aksel i det nevnte stålrøret/riggrøret. Bæreselen festes i bærekrok (opphengskrok). Kroken er montert på riggrøret. På høyre håndtak gjenfinnes gasshendelen. Rydningssaga startes ved hjelp av snortrekk/startsnor. Saga har totaktsmotor. En videre beskrivelse av rydningssaga som følger her er kopiert fra SJF.12155: Bladet er sirkelformet og har støtstilte om lag 8 mm høge tenner. Bladets diameter er cirka 25 centimeter. Bladet er montert i et metalldeksel som gir skjerming mot brukerens føtter, og som også har en forlengelse i fronten, altå i fortsettelse av aksens lengderetning. Både skjermkantene og frontstykket ble brukt som anleggspunkter når saga ble brukt på stammer med diameter som oversteg 8-10 centimeter. Oversida av dem nevnte skjermen er for øvrig prydet med firmanavnet JO-BU og ei pil som viser omdreiningsretningen, begge deler i opphøyet relieff. Motoren er montert i den bakre eller øvre enden av saga. Her er motordelen festet til saga ved hjelp av en metallholk som er forbundet med motorgodset via fire festeskruer. Motordelen har såleparti, samt deksel over vifte og sylinder, er utført i gullakkert lettmetall, antakelig aluminium. Viftehuset er plassert i sagas bakre tverrende. Drivstofftanken er tilnærmet slylindrisk, og den er plassert på sylinderdekslet. Tanken er rødlakkert og har skrukapsel. Forgasseren sitter på venstre side av motorhuset, mens eksospotta er plassert på høyre side. For å forebygge at brukeren av saga brenner seg på en opphetet motor eller uforvarende dytter sårbare ledningskomponenter ut av stilling, er det montert ei omvendt U-formet rørbøyle foran motoren med forankring i sålepartiet. Saga har to handtak som er festet til sagas lengdeakse ved hjelp av aluminiumsbeslag. Det lengste handtaket kan karakteriseres som et styrehandtak, mens det korteste er et gasshandtak med vaierforbindelse til forgasseren. Det gjengis her noen tekniske data for Jo-Bu rydningssag: Sylindervolum: 76 kubikkcentimeter Vekt: 12 kg også oppgitt til 13 kg (antakelig med sele og full tank) Effekt: 2,0 hk
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Motorsag, rydningssag, ryddesag, av typen Jo-Bu beregnet for en person. Ryddesaga ser for registrator ut til å være tilnærmet komplett. Skomgummipolstringen på håndtakene, særlig venstre, er i ferd med å smuldre opp. (Polstringen på venstre håndtak er i ferd med å falle av.) Det følger ikke med bæresele til saga. I skogbruket brukes ryddesaga til ungskogpleie, tynning, rydding av kratt, mindre busker og trær. Rydningssaga består av blad (sirkesagblad, sagklinge) og motor koblet til et langt stålrør/riggrør. Motor og blad er montert i hver sin ende av røret. Bladet er montert til en vinkelveksel / vinkelgir(gearhus). Kraftoverføringen fra motoren til sagbladet skjer ved hjelp av en aksel i det nevnte stålrøret/riggrøret. Bæreselen festes i bærekrok (opphengskrok). Kroken er montert på riggrøret. På høyre håndtak gjenfinnes gasshendelen. Rydningssaga startes ved hjelp av snortrekk/startsnor. Saga har totaktsmotor. En videre beskrivelse av rydningssaga som følger her er kopiert fra SJF.12155: Bladet er sirkelformet og har støtstilte om lag 8 mm høge tenner. Bladets diameter er cirka 25 centimeter. Bladet er montert i et metalldeksel som gir skjerming mot brukerens føtter, og som også har en forlengelse i fronten, altå i fortsettelse av aksens lengderetning. Både skjermkantene og frontstykket ble brukt som anleggspunkter når saga ble brukt på stammer med diameter som oversteg 8-10 centimeter. Oversida av dem nevnte skjermen er for øvrig prydet med firmanavnet JO-BU og ei pil som viser omdreiningsretningen, begge deler i opphøyet relieff. Motoren er montert i den bakre eller øvre enden av saga. Her er motordelen festet til saga ved hjelp av en metallholk som er forbundet med motorgodset via fire festeskruer. Motordelen har såleparti, samt deksel over vifte og sylinder, er utført i gullakkert lettmetall, antakelig aluminium. Viftehuset er plassert i sagas bakre tverrende. Drivstofftanken er tilnærmet slylindrisk, og den er plassert på sylinderdekslet. Tanken er rødlakkert og har skrukapsel. Forgasseren sitter på venstre side av motorhuset, mens eksospotta er plassert på høyre side. For å forebygge at brukeren av saga brenner seg på en opphetet motor eller uforvarende dytter sårbare ledningskomponenter ut av stilling, er det montert ei omvendt U-formet rørbøyle foran motoren med forankring i sålepartiet. Saga har to handtak som er festet til sagas lengdeakse ved hjelp av aluminiumsbeslag. Det lengste handtaket kan karakteriseres som et styrehandtak, mens det korteste er et gasshandtak med vaierforbindelse til forgasseren. Det gjengis her noen tekniske data for Jo-Bu rydningssag: Sylindervolum: 76 kubikkcentimeter Vekt: 12 kg også oppgitt til 13 kg (antakelig med sele og full tank) Effekt: 2,0 hk
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Motorsag, rydningssag, ryddesag, av typen Jo-Bu beregnet for en person. Ryddesaga ser for registrator ut til å være tilnærmet komplett. Skomgummipolstringen på håndtakene, særlig venstre, er i ferd med å smuldre opp. (Polstringen på venstre håndtak er i ferd med å falle av.) Det følger ikke med bæresele til saga. I skogbruket brukes ryddesaga til ungskogpleie, tynning, rydding av kratt, mindre busker og trær. Rydningssaga består av blad (sirkesagblad, sagklinge) og motor koblet til et langt stålrør/riggrør. Motor og blad er montert i hver sin ende av røret. Bladet er montert til en vinkelveksel / vinkelgir(gearhus). Kraftoverføringen fra motoren til sagbladet skjer ved hjelp av en aksel i det nevnte stålrøret/riggrøret. Bæreselen festes i bærekrok (opphengskrok). Kroken er montert på riggrøret. På høyre håndtak gjenfinnes gasshendelen. Rydningssaga startes ved hjelp av snortrekk/startsnor. Saga har totaktsmotor. En videre beskrivelse av rydningssaga som følger her er kopiert fra SJF.12155: Bladet er sirkelformet og har støtstilte om lag 8 mm høge tenner. Bladets diameter er cirka 25 centimeter. Bladet er montert i et metalldeksel som gir skjerming mot brukerens føtter, og som også har en forlengelse i fronten, altå i fortsettelse av aksens lengderetning. Både skjermkantene og frontstykket ble brukt som anleggspunkter når saga ble brukt på stammer med diameter som oversteg 8-10 centimeter. Oversida av dem nevnte skjermen er for øvrig prydet med firmanavnet JO-BU og ei pil som viser omdreiningsretningen, begge deler i opphøyet relieff. Motoren er montert i den bakre eller øvre enden av saga. Her er motordelen festet til saga ved hjelp av en metallholk som er forbundet med motorgodset via fire festeskruer. Motordelen har såleparti, samt deksel over vifte og sylinder, er utført i gullakkert lettmetall, antakelig aluminium. Viftehuset er plassert i sagas bakre tverrende. Drivstofftanken er tilnærmet slylindrisk, og den er plassert på sylinderdekslet. Tanken er rødlakkert og har skrukapsel. Forgasseren sitter på venstre side av motorhuset, mens eksospotta er plassert på høyre side. For å forebygge at brukeren av saga brenner seg på en opphetet motor eller uforvarende dytter sårbare ledningskomponenter ut av stilling, er det montert ei omvendt U-formet rørbøyle foran motoren med forankring i sålepartiet. Saga har to handtak som er festet til sagas lengdeakse ved hjelp av aluminiumsbeslag. Det lengste handtaket kan karakteriseres som et styrehandtak, mens det korteste er et gasshandtak med vaierforbindelse til forgasseren. Det gjengis her noen tekniske data for Jo-Bu rydningssag: Sylindervolum: 76 kubikkcentimeter Vekt: 12 kg også oppgitt til 13 kg (antakelig med sele og full tank) Effekt: 2,0 hk
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Motorsag, rydningssag, ryddesag, av typen Jo-Bu beregnet for en person. Ryddesaga ser for registrator ut til å være tilnærmet komplett. Skomgummipolstringen på håndtakene, særlig venstre, er i ferd med å smuldre opp. (Polstringen på venstre håndtak er i ferd med å falle av.) Det følger ikke med bæresele til saga. I skogbruket brukes ryddesaga til ungskogpleie, tynning, rydding av kratt, mindre busker og trær. Rydningssaga består av blad (sirkesagblad, sagklinge) og motor koblet til et langt stålrør/riggrør. Motor og blad er montert i hver sin ende av røret. Bladet er montert til en vinkelveksel / vinkelgir(gearhus). Kraftoverføringen fra motoren til sagbladet skjer ved hjelp av en aksel i det nevnte stålrøret/riggrøret. Bæreselen festes i bærekrok (opphengskrok). Kroken er montert på riggrøret. På høyre håndtak gjenfinnes gasshendelen. Rydningssaga startes ved hjelp av snortrekk/startsnor. Saga har totaktsmotor. En videre beskrivelse av rydningssaga som følger her er kopiert fra SJF.12155: Bladet er sirkelformet og har støtstilte om lag 8 mm høge tenner. Bladets diameter er cirka 25 centimeter. Bladet er montert i et metalldeksel som gir skjerming mot brukerens føtter, og som også har en forlengelse i fronten, altå i fortsettelse av aksens lengderetning. Både skjermkantene og frontstykket ble brukt som anleggspunkter når saga ble brukt på stammer med diameter som oversteg 8-10 centimeter. Oversida av dem nevnte skjermen er for øvrig prydet med firmanavnet JO-BU og ei pil som viser omdreiningsretningen, begge deler i opphøyet relieff. Motoren er montert i den bakre eller øvre enden av saga. Her er motordelen festet til saga ved hjelp av en metallholk som er forbundet med motorgodset via fire festeskruer. Motordelen har såleparti, samt deksel over vifte og sylinder, er utført i gullakkert lettmetall, antakelig aluminium. Viftehuset er plassert i sagas bakre tverrende. Drivstofftanken er tilnærmet slylindrisk, og den er plassert på sylinderdekslet. Tanken er rødlakkert og har skrukapsel. Forgasseren sitter på venstre side av motorhuset, mens eksospotta er plassert på høyre side. For å forebygge at brukeren av saga brenner seg på en opphetet motor eller uforvarende dytter sårbare ledningskomponenter ut av stilling, er det montert ei omvendt U-formet rørbøyle foran motoren med forankring i sålepartiet. Saga har to handtak som er festet til sagas lengdeakse ved hjelp av aluminiumsbeslag. Det lengste handtaket kan karakteriseres som et styrehandtak, mens det korteste er et gasshandtak med vaierforbindelse til forgasseren. Det gjengis her noen tekniske data for Jo-Bu rydningssag: Sylindervolum: 76 kubikkcentimeter Vekt: 12 kg også oppgitt til 13 kg (antakelig med sele og full tank) Effekt: 2,0 hk
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Motorsag, rydningssag, ryddesag, av typen Jo-Bu beregnet for en person. Ryddesaga ser for registrator ut til å være tilnærmet komplett. Skomgummipolstringen på håndtakene, særlig venstre, er i ferd med å smuldre opp. (Polstringen på venstre håndtak er i ferd med å falle av.) Det følger ikke med bæresele til saga. I skogbruket brukes ryddesaga til ungskogpleie, tynning, rydding av kratt, mindre busker og trær. Rydningssaga består av blad (sirkesagblad, sagklinge) og motor koblet til et langt stålrør/riggrør. Motor og blad er montert i hver sin ende av røret. Bladet er montert til en vinkelveksel / vinkelgir(gearhus). Kraftoverføringen fra motoren til sagbladet skjer ved hjelp av en aksel i det nevnte stålrøret/riggrøret. Bæreselen festes i bærekrok (opphengskrok). Kroken er montert på riggrøret. På høyre håndtak gjenfinnes gasshendelen. Rydningssaga startes ved hjelp av snortrekk/startsnor. Saga har totaktsmotor. En videre beskrivelse av rydningssaga som følger her er kopiert fra SJF.12155: Bladet er sirkelformet og har støtstilte om lag 8 mm høge tenner. Bladets diameter er cirka 25 centimeter. Bladet er montert i et metalldeksel som gir skjerming mot brukerens føtter, og som også har en forlengelse i fronten, altå i fortsettelse av aksens lengderetning. Både skjermkantene og frontstykket ble brukt som anleggspunkter når saga ble brukt på stammer med diameter som oversteg 8-10 centimeter. Oversida av dem nevnte skjermen er for øvrig prydet med firmanavnet JO-BU og ei pil som viser omdreiningsretningen, begge deler i opphøyet relieff. Motoren er montert i den bakre eller øvre enden av saga. Her er motordelen festet til saga ved hjelp av en metallholk som er forbundet med motorgodset via fire festeskruer. Motordelen har såleparti, samt deksel over vifte og sylinder, er utført i gullakkert lettmetall, antakelig aluminium. Viftehuset er plassert i sagas bakre tverrende. Drivstofftanken er tilnærmet slylindrisk, og den er plassert på sylinderdekslet. Tanken er rødlakkert og har skrukapsel. Forgasseren sitter på venstre side av motorhuset, mens eksospotta er plassert på høyre side. For å forebygge at brukeren av saga brenner seg på en opphetet motor eller uforvarende dytter sårbare ledningskomponenter ut av stilling, er det montert ei omvendt U-formet rørbøyle foran motoren med forankring i sålepartiet. Saga har to handtak som er festet til sagas lengdeakse ved hjelp av aluminiumsbeslag. Det lengste handtaket kan karakteriseres som et styrehandtak, mens det korteste er et gasshandtak med vaierforbindelse til forgasseren. Det gjengis her noen tekniske data for Jo-Bu rydningssag: Sylindervolum: 76 kubikkcentimeter Vekt: 12 kg også oppgitt til 13 kg (antakelig med sele og full tank) Effekt: 2,0 hk
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Motorsag, rydningssag, ryddesag, av typen Jo-Bu beregnet for en person. Ryddesaga ser for registrator ut til å være tilnærmet komplett. Skomgummipolstringen på håndtakene, særlig venstre, er i ferd med å smuldre opp. (Polstringen på venstre håndtak er i ferd med å falle av.) Det følger ikke med bæresele til saga. I skogbruket brukes ryddesaga til ungskogpleie, tynning, rydding av kratt, mindre busker og trær. Rydningssaga består av blad (sirkesagblad, sagklinge) og motor koblet til et langt stålrør/riggrør. Motor og blad er montert i hver sin ende av røret. Bladet er montert til en vinkelveksel / vinkelgir(gearhus). Kraftoverføringen fra motoren til sagbladet skjer ved hjelp av en aksel i det nevnte stålrøret/riggrøret. Bæreselen festes i bærekrok (opphengskrok). Kroken er montert på riggrøret. På høyre håndtak gjenfinnes gasshendelen. Rydningssaga startes ved hjelp av snortrekk/startsnor. Saga har totaktsmotor. En videre beskrivelse av rydningssaga som følger her er kopiert fra SJF.12155: Bladet er sirkelformet og har støtstilte om lag 8 mm høge tenner. Bladets diameter er cirka 25 centimeter. Bladet er montert i et metalldeksel som gir skjerming mot brukerens føtter, og som også har en forlengelse i fronten, altå i fortsettelse av aksens lengderetning. Både skjermkantene og frontstykket ble brukt som anleggspunkter når saga ble brukt på stammer med diameter som oversteg 8-10 centimeter. Oversida av dem nevnte skjermen er for øvrig prydet med firmanavnet JO-BU og ei pil som viser omdreiningsretningen, begge deler i opphøyet relieff. Motoren er montert i den bakre eller øvre enden av saga. Her er motordelen festet til saga ved hjelp av en metallholk som er forbundet med motorgodset via fire festeskruer. Motordelen har såleparti, samt deksel over vifte og sylinder, er utført i gullakkert lettmetall, antakelig aluminium. Viftehuset er plassert i sagas bakre tverrende. Drivstofftanken er tilnærmet slylindrisk, og den er plassert på sylinderdekslet. Tanken er rødlakkert og har skrukapsel. Forgasseren sitter på venstre side av motorhuset, mens eksospotta er plassert på høyre side. For å forebygge at brukeren av saga brenner seg på en opphetet motor eller uforvarende dytter sårbare ledningskomponenter ut av stilling, er det montert ei omvendt U-formet rørbøyle foran motoren med forankring i sålepartiet. Saga har to handtak som er festet til sagas lengdeakse ved hjelp av aluminiumsbeslag. Det lengste handtaket kan karakteriseres som et styrehandtak, mens det korteste er et gasshandtak med vaierforbindelse til forgasseren. Det gjengis her noen tekniske data for Jo-Bu rydningssag: Sylindervolum: 76 kubikkcentimeter Vekt: 12 kg også oppgitt til 13 kg (antakelig med sele og full tank) Effekt: 2,0 hk
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Motorsag, rydningssag, ryddesag, av typen Jo-Bu beregnet for en person. Ryddesaga ser for registrator ut til å være tilnærmet komplett. Skomgummipolstringen på håndtakene, særlig venstre, er i ferd med å smuldre opp. (Polstringen på venstre håndtak er i ferd med å falle av.) Det følger ikke med bæresele til saga. I skogbruket brukes ryddesaga til ungskogpleie, tynning, rydding av kratt, mindre busker og trær. Rydningssaga består av blad (sirkesagblad, sagklinge) og motor koblet til et langt stålrør/riggrør. Motor og blad er montert i hver sin ende av røret. Bladet er montert til en vinkelveksel / vinkelgir(gearhus). Kraftoverføringen fra motoren til sagbladet skjer ved hjelp av en aksel i det nevnte stålrøret/riggrøret. Bæreselen festes i bærekrok (opphengskrok). Kroken er montert på riggrøret. På høyre håndtak gjenfinnes gasshendelen. Rydningssaga startes ved hjelp av snortrekk/startsnor. Saga har totaktsmotor. En videre beskrivelse av rydningssaga som følger her er kopiert fra SJF.12155: Bladet er sirkelformet og har støtstilte om lag 8 mm høge tenner. Bladets diameter er cirka 25 centimeter. Bladet er montert i et metalldeksel som gir skjerming mot brukerens føtter, og som også har en forlengelse i fronten, altå i fortsettelse av aksens lengderetning. Både skjermkantene og frontstykket ble brukt som anleggspunkter når saga ble brukt på stammer med diameter som oversteg 8-10 centimeter. Oversida av dem nevnte skjermen er for øvrig prydet med firmanavnet JO-BU og ei pil som viser omdreiningsretningen, begge deler i opphøyet relieff. Motoren er montert i den bakre eller øvre enden av saga. Her er motordelen festet til saga ved hjelp av en metallholk som er forbundet med motorgodset via fire festeskruer. Motordelen har såleparti, samt deksel over vifte og sylinder, er utført i gullakkert lettmetall, antakelig aluminium. Viftehuset er plassert i sagas bakre tverrende. Drivstofftanken er tilnærmet slylindrisk, og den er plassert på sylinderdekslet. Tanken er rødlakkert og har skrukapsel. Forgasseren sitter på venstre side av motorhuset, mens eksospotta er plassert på høyre side. For å forebygge at brukeren av saga brenner seg på en opphetet motor eller uforvarende dytter sårbare ledningskomponenter ut av stilling, er det montert ei omvendt U-formet rørbøyle foran motoren med forankring i sålepartiet. Saga har to handtak som er festet til sagas lengdeakse ved hjelp av aluminiumsbeslag. Det lengste handtaket kan karakteriseres som et styrehandtak, mens det korteste er et gasshandtak med vaierforbindelse til forgasseren. Det gjengis her noen tekniske data for Jo-Bu rydningssag: Sylindervolum: 76 kubikkcentimeter Vekt: 12 kg også oppgitt til 13 kg (antakelig med sele og full tank) Effekt: 2,0 hk
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Motorsag, rydningssag, ryddesag, av typen Jo-Bu beregnet for en person. Ryddesaga ser for registrator ut til å være tilnærmet komplett. Skomgummipolstringen på håndtakene, særlig venstre, er i ferd med å smuldre opp. (Polstringen på venstre håndtak er i ferd med å falle av.) Det følger ikke med bæresele til saga. I skogbruket brukes ryddesaga til ungskogpleie, tynning, rydding av kratt, mindre busker og trær. Rydningssaga består av blad (sirkesagblad, sagklinge) og motor koblet til et langt stålrør/riggrør. Motor og blad er montert i hver sin ende av røret. Bladet er montert til en vinkelveksel / vinkelgir(gearhus). Kraftoverføringen fra motoren til sagbladet skjer ved hjelp av en aksel i det nevnte stålrøret/riggrøret. Bæreselen festes i bærekrok (opphengskrok). Kroken er montert på riggrøret. På høyre håndtak gjenfinnes gasshendelen. Rydningssaga startes ved hjelp av snortrekk/startsnor. Saga har totaktsmotor. En videre beskrivelse av rydningssaga som følger her er kopiert fra SJF.12155: Bladet er sirkelformet og har støtstilte om lag 8 mm høge tenner. Bladets diameter er cirka 25 centimeter. Bladet er montert i et metalldeksel som gir skjerming mot brukerens føtter, og som også har en forlengelse i fronten, altå i fortsettelse av aksens lengderetning. Både skjermkantene og frontstykket ble brukt som anleggspunkter når saga ble brukt på stammer med diameter som oversteg 8-10 centimeter. Oversida av dem nevnte skjermen er for øvrig prydet med firmanavnet JO-BU og ei pil som viser omdreiningsretningen, begge deler i opphøyet relieff. Motoren er montert i den bakre eller øvre enden av saga. Her er motordelen festet til saga ved hjelp av en metallholk som er forbundet med motorgodset via fire festeskruer. Motordelen har såleparti, samt deksel over vifte og sylinder, er utført i gullakkert lettmetall, antakelig aluminium. Viftehuset er plassert i sagas bakre tverrende. Drivstofftanken er tilnærmet slylindrisk, og den er plassert på sylinderdekslet. Tanken er rødlakkert og har skrukapsel. Forgasseren sitter på venstre side av motorhuset, mens eksospotta er plassert på høyre side. For å forebygge at brukeren av saga brenner seg på en opphetet motor eller uforvarende dytter sårbare ledningskomponenter ut av stilling, er det montert ei omvendt U-formet rørbøyle foran motoren med forankring i sålepartiet. Saga har to handtak som er festet til sagas lengdeakse ved hjelp av aluminiumsbeslag. Det lengste handtaket kan karakteriseres som et styrehandtak, mens det korteste er et gasshandtak med vaierforbindelse til forgasseren. Det gjengis her noen tekniske data for Jo-Bu rydningssag: Sylindervolum: 76 kubikkcentimeter Vekt: 12 kg også oppgitt til 13 kg (antakelig med sele og full tank) Effekt: 2,0 hk
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Motorsag, rydningssag, ryddesag, av typen Jo-Bu beregnet for en person. Ryddesaga ser for registrator ut til å være tilnærmet komplett. Skomgummipolstringen på håndtakene, særlig venstre, er i ferd med å smuldre opp. (Polstringen på venstre håndtak er i ferd med å falle av.) Det følger ikke med bæresele til saga. I skogbruket brukes ryddesaga til ungskogpleie, tynning, rydding av kratt, mindre busker og trær. Rydningssaga består av blad (sirkesagblad, sagklinge) og motor koblet til et langt stålrør/riggrør. Motor og blad er montert i hver sin ende av røret. Bladet er montert til en vinkelveksel / vinkelgir(gearhus). Kraftoverføringen fra motoren til sagbladet skjer ved hjelp av en aksel i det nevnte stålrøret/riggrøret. Bæreselen festes i bærekrok (opphengskrok). Kroken er montert på riggrøret. På høyre håndtak gjenfinnes gasshendelen. Rydningssaga startes ved hjelp av snortrekk/startsnor. Saga har totaktsmotor. En videre beskrivelse av rydningssaga som følger her er kopiert fra SJF.12155: Bladet er sirkelformet og har støtstilte om lag 8 mm høge tenner. Bladets diameter er cirka 25 centimeter. Bladet er montert i et metalldeksel som gir skjerming mot brukerens føtter, og som også har en forlengelse i fronten, altå i fortsettelse av aksens lengderetning. Både skjermkantene og frontstykket ble brukt som anleggspunkter når saga ble brukt på stammer med diameter som oversteg 8-10 centimeter. Oversida av dem nevnte skjermen er for øvrig prydet med firmanavnet JO-BU og ei pil som viser omdreiningsretningen, begge deler i opphøyet relieff. Motoren er montert i den bakre eller øvre enden av saga. Her er motordelen festet til saga ved hjelp av en metallholk som er forbundet med motorgodset via fire festeskruer. Motordelen har såleparti, samt deksel over vifte og sylinder, er utført i gullakkert lettmetall, antakelig aluminium. Viftehuset er plassert i sagas bakre tverrende. Drivstofftanken er tilnærmet slylindrisk, og den er plassert på sylinderdekslet. Tanken er rødlakkert og har skrukapsel. Forgasseren sitter på venstre side av motorhuset, mens eksospotta er plassert på høyre side. For å forebygge at brukeren av saga brenner seg på en opphetet motor eller uforvarende dytter sårbare ledningskomponenter ut av stilling, er det montert ei omvendt U-formet rørbøyle foran motoren med forankring i sålepartiet. Saga har to handtak som er festet til sagas lengdeakse ved hjelp av aluminiumsbeslag. Det lengste handtaket kan karakteriseres som et styrehandtak, mens det korteste er et gasshandtak med vaierforbindelse til forgasseren. Det gjengis her noen tekniske data for Jo-Bu rydningssag: Sylindervolum: 76 kubikkcentimeter Vekt: 12 kg også oppgitt til 13 kg (antakelig med sele og full tank) Effekt: 2,0 hk
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Motorsag, rydningssag, ryddesag, av typen Jo-Bu beregnet for en person. Ryddesaga ser for registrator ut til å være tilnærmet komplett. Skomgummipolstringen på håndtakene, særlig venstre, er i ferd med å smuldre opp. (Polstringen på venstre håndtak er i ferd med å falle av.) Det følger ikke med bæresele til saga. I skogbruket brukes ryddesaga til ungskogpleie, tynning, rydding av kratt, mindre busker og trær. Rydningssaga består av blad (sirkesagblad, sagklinge) og motor koblet til et langt stålrør/riggrør. Motor og blad er montert i hver sin ende av røret. Bladet er montert til en vinkelveksel / vinkelgir(gearhus). Kraftoverføringen fra motoren til sagbladet skjer ved hjelp av en aksel i det nevnte stålrøret/riggrøret. Bæreselen festes i bærekrok (opphengskrok). Kroken er montert på riggrøret. På høyre håndtak gjenfinnes gasshendelen. Rydningssaga startes ved hjelp av snortrekk/startsnor. Saga har totaktsmotor. En videre beskrivelse av rydningssaga som følger her er kopiert fra SJF.12155: Bladet er sirkelformet og har støtstilte om lag 8 mm høge tenner. Bladets diameter er cirka 25 centimeter. Bladet er montert i et metalldeksel som gir skjerming mot brukerens føtter, og som også har en forlengelse i fronten, altå i fortsettelse av aksens lengderetning. Både skjermkantene og frontstykket ble brukt som anleggspunkter når saga ble brukt på stammer med diameter som oversteg 8-10 centimeter. Oversida av dem nevnte skjermen er for øvrig prydet med firmanavnet JO-BU og ei pil som viser omdreiningsretningen, begge deler i opphøyet relieff. Motoren er montert i den bakre eller øvre enden av saga. Her er motordelen festet til saga ved hjelp av en metallholk som er forbundet med motorgodset via fire festeskruer. Motordelen har såleparti, samt deksel over vifte og sylinder, er utført i gullakkert lettmetall, antakelig aluminium. Viftehuset er plassert i sagas bakre tverrende. Drivstofftanken er tilnærmet slylindrisk, og den er plassert på sylinderdekslet. Tanken er rødlakkert og har skrukapsel. Forgasseren sitter på venstre side av motorhuset, mens eksospotta er plassert på høyre side. For å forebygge at brukeren av saga brenner seg på en opphetet motor eller uforvarende dytter sårbare ledningskomponenter ut av stilling, er det montert ei omvendt U-formet rørbøyle foran motoren med forankring i sålepartiet. Saga har to handtak som er festet til sagas lengdeakse ved hjelp av aluminiumsbeslag. Det lengste handtaket kan karakteriseres som et styrehandtak, mens det korteste er et gasshandtak med vaierforbindelse til forgasseren. Det gjengis her noen tekniske data for Jo-Bu rydningssag: Sylindervolum: 76 kubikkcentimeter Vekt: 12 kg også oppgitt til 13 kg (antakelig med sele og full tank) Effekt: 2,0 hk
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Motorsag, rydningssag, ryddesag, av typen Jo-Bu beregnet for en person. Ryddesaga ser for registrator ut til å være tilnærmet komplett. Skomgummipolstringen på håndtakene, særlig venstre, er i ferd med å smuldre opp. (Polstringen på venstre håndtak er i ferd med å falle av.) Det følger ikke med bæresele til saga. I skogbruket brukes ryddesaga til ungskogpleie, tynning, rydding av kratt, mindre busker og trær. Rydningssaga består av blad (sirkesagblad, sagklinge) og motor koblet til et langt stålrør/riggrør. Motor og blad er montert i hver sin ende av røret. Bladet er montert til en vinkelveksel / vinkelgir(gearhus). Kraftoverføringen fra motoren til sagbladet skjer ved hjelp av en aksel i det nevnte stålrøret/riggrøret. Bæreselen festes i bærekrok (opphengskrok). Kroken er montert på riggrøret. På høyre håndtak gjenfinnes gasshendelen. Rydningssaga startes ved hjelp av snortrekk/startsnor. Saga har totaktsmotor. En videre beskrivelse av rydningssaga som følger her er kopiert fra SJF.12155: Bladet er sirkelformet og har støtstilte om lag 8 mm høge tenner. Bladets diameter er cirka 25 centimeter. Bladet er montert i et metalldeksel som gir skjerming mot brukerens føtter, og som også har en forlengelse i fronten, altå i fortsettelse av aksens lengderetning. Både skjermkantene og frontstykket ble brukt som anleggspunkter når saga ble brukt på stammer med diameter som oversteg 8-10 centimeter. Oversida av dem nevnte skjermen er for øvrig prydet med firmanavnet JO-BU og ei pil som viser omdreiningsretningen, begge deler i opphøyet relieff. Motoren er montert i den bakre eller øvre enden av saga. Her er motordelen festet til saga ved hjelp av en metallholk som er forbundet med motorgodset via fire festeskruer. Motordelen har såleparti, samt deksel over vifte og sylinder, er utført i gullakkert lettmetall, antakelig aluminium. Viftehuset er plassert i sagas bakre tverrende. Drivstofftanken er tilnærmet slylindrisk, og den er plassert på sylinderdekslet. Tanken er rødlakkert og har skrukapsel. Forgasseren sitter på venstre side av motorhuset, mens eksospotta er plassert på høyre side. For å forebygge at brukeren av saga brenner seg på en opphetet motor eller uforvarende dytter sårbare ledningskomponenter ut av stilling, er det montert ei omvendt U-formet rørbøyle foran motoren med forankring i sålepartiet. Saga har to handtak som er festet til sagas lengdeakse ved hjelp av aluminiumsbeslag. Det lengste handtaket kan karakteriseres som et styrehandtak, mens det korteste er et gasshandtak med vaierforbindelse til forgasseren. Det gjengis her noen tekniske data for Jo-Bu rydningssag: Sylindervolum: 76 kubikkcentimeter Vekt: 12 kg også oppgitt til 13 kg (antakelig med sele og full tank) Effekt: 2,0 hk
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Accept license and download photo