1
4
100
Stempelmal, brukt til å forme de profilerte eggpartiene på blinke- og merkeøkser. Redskapet er 29,7 centimeter langt hvorav den profilerte delen utgjør cirka 8 centimeter av lengdemålet. Denne delen er en aning kon – tjukkelsen tiltar noe fra ytterenden og innover. I ytterenden er tverrmålet 2,9 X 2,4 centimeter, innerst 3,1 X 2,7 centimeter. Profilen på stempelmalen er formet som bokstaven «T». Denne T-varianten finnes verken på Christiania Tømmerdirektions merkekart fra 1900 eller på Glomma fellesfløtingsforenings merkekart fra 1960. Skaftet har et noenlunde kvadratisk tverrsnitt, men med noe avfasete kanter. Det er noe stuket i ytterenden etter hammerslag under øksesmiinga. Det er en sprekk i skaftet. Merkedelen er slakt buet. Gjenstanden veier 835 gram.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Stempelmal, brukt til å forme de profilerte eggpartiene på blinke- og merkeøkser. Redskapet er 29,7 centimeter langt hvorav den profilerte delen utgjør cirka 8 centimeter av lengdemålet. Denne delen er en aning kon – tjukkelsen tiltar noe fra ytterenden og innover. I ytterenden er tverrmålet 2,9 X 2,4 centimeter, innerst 3,1 X 2,7 centimeter. Profilen på stempelmalen er formet som bokstaven «T». Denne T-varianten finnes verken på Christiania Tømmerdirektions merkekart fra 1900 eller på Glomma fellesfløtingsforenings merkekart fra 1960. Skaftet har et noenlunde kvadratisk tverrsnitt, men med noe avfasete kanter. Det er noe stuket i ytterenden etter hammerslag under øksesmiinga. Det er en sprekk i skaftet. Merkedelen er slakt buet. Gjenstanden veier 835 gram.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Stempelmal, brukt til å forme de profilerte eggpartiene på blinke- og merkeøkser. Redskapet er 29,7 centimeter langt hvorav den profilerte delen utgjør cirka 8 centimeter av lengdemålet. Denne delen er en aning kon – tjukkelsen tiltar noe fra ytterenden og innover. I ytterenden er tverrmålet 2,9 X 2,4 centimeter, innerst 3,1 X 2,7 centimeter. Profilen på stempelmalen er formet som bokstaven «T». Denne T-varianten finnes verken på Christiania Tømmerdirektions merkekart fra 1900 eller på Glomma fellesfløtingsforenings merkekart fra 1960. Skaftet har et noenlunde kvadratisk tverrsnitt, men med noe avfasete kanter. Det er noe stuket i ytterenden etter hammerslag under øksesmiinga. Det er en sprekk i skaftet. Merkedelen er slakt buet. Gjenstanden veier 835 gram.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Stempelmal, brukt til å forme de profilerte eggpartiene på blinke- og merkeøkser. Redskapet er 29,7 centimeter langt hvorav den profilerte delen utgjør cirka 8 centimeter av lengdemålet. Denne delen er en aning kon – tjukkelsen tiltar noe fra ytterenden og innover. I ytterenden er tverrmålet 2,9 X 2,4 centimeter, innerst 3,1 X 2,7 centimeter. Profilen på stempelmalen er formet som bokstaven «T». Denne T-varianten finnes verken på Christiania Tømmerdirektions merkekart fra 1900 eller på Glomma fellesfløtingsforenings merkekart fra 1960. Skaftet har et noenlunde kvadratisk tverrsnitt, men med noe avfasete kanter. Det er noe stuket i ytterenden etter hammerslag under øksesmiinga. Det er en sprekk i skaftet. Merkedelen er slakt buet. Gjenstanden veier 835 gram.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Accept license and download photo