6 objects

Fra provisorisk klengingsanlegg for skogfrøproduksjon ved sagbruket på Østerå i Tvedestrand i Aust-Agder. Fotografiet er tatt i saghuset. Der var det reist et slags stillas hvor kongler som hadde vært tørket i sekker ble tromlet slik at en fikk skilt unna frøet. Øverst, oppunder taket, ser vi en mann som sto på en platting og tømte konglesekker på et skråplan, som ledet mot overenden av en skråttliggende nettingtrommel. En annen kar (som vi ikke ser på dette bildet, men på SJF-F. 003024 – SJF-F. 003026) sto på en platting ved den høyestliggende enden av trommelen og dreide på ei sveiv som fikk trommelen til å rotere. Lekter inni den nettingbetrukne trommelen fikk konglene til å hoppe og sprette, slik at gjenværende frø falt ut mellom de sprikende kongleskjellene og ned mot et underliggende skråplan. På dette fotografiet ser vi enden av trommelen, der tomkonglene falt ned i en diger haug på golvet. Under stillaset, og en platting der det lå en liten stabel av konglesekker, skimter vi en oppsamlingssekk for frø som hadde falt gjennom trommelnettingen ned på et underliggende skråplan, der tyngdekraften førte det mot sekken. Mellom trommelen og skråplanet var det oppspent en ”strievegg”, antakelig for å forebygge at det lette frøet falt ved siden av skråplanet. 1935 var et dårlig frøår for gran, men et uvanlig godt frøår for furu på Sørlandet. Skogfunksjonærene og Skogselskapets tillitsmenn i Aust-Agder mobiliserte til sankning med den følge at det kom inn hele 514 hektoliter med furukongler. For å holde ulike provenienser fra hverandre ble konglene fra kystskogen (under 200 meter over havet) samlet i grønne sekker, mens innlandskonglene (200-400 meter over havet) kom i røde sekker og konglene fra fjellskogen i gule sekker. Ettersom klenganlegget til Mons Klingenberg Fuhr ved Grimstad gartneri, som hadde vært brukt i 1920-åra, ikke lenger var i operativ stand, ble konglene sendt til sagbruket på Østerå ved Tvedestrand, der trelasttørka ble brukt som klengrom. Prosessen gav et utbytte på 338 kilo godt furufrø, som ble kjørt gjennom frørenseverket ved Grimstad gartneri før det ble lagret hermetisk i gjenloddete blikkbokser. Dette var antakelig første og siste gang det ble produsert skogfrø ved Østerå-bruket. I 1935 ble det nemlig bygd et nytt klenganlegg ved Grimstad gartneri.

Fra provisorisk klengingsanlegg for skogfrøproduksjon ved sagbruket på Østerå i Tvedestrand i Aust-Agder. Fotografiet er tatt i saghuset, der det var skinner på golvet for trallene som ble brukt til å frakte trelast ut av rommet. På golvet var det reist et slags stillas der kongler, som før de kom hit hadde ligget i sekker i trelasttørka, ble tromlet. Øverst, oppunder taket, ser vi en mann som tømte konglesekker på et skråplan. På dette planet ledet tyngdekraften konglene mot overenden av en skråttliggende nettingtrommel. En annen kar sto på en platting ved den høyestliggende enden av trommelen og dreide på ei sveiv som fikk den til å rotere. Lekter inni den nettingbetrukne trommelen fikk konglene til å hoppe og sprette, slik at gjenværende frø falt ut mellom de sprikende kongleskjellene og ned mot et underliggende skråplan. Ved enden av dette skråplanet, rett under mannen ved sveiva på rampa, sto det en striesekk der frøet ble samlet opp. I den andre enden av rommet ramlet tomkonglene ned fra den lavestliggende delen av trommelen og ble liggende i en haug på golvet. På golvet i bakgrunnen løftet en mann konglesekker fra en stabel på golvet opp mot en ovenforliggende platting. Derfra ble de trolig løftet nok et trinn opp til mannen som arbeidet med tømming av sekkene fra en posisjon like oppunder taket. På bjelkene i konstruksjonene rundt det provisoriske trommelanlegget hang det tett i tett med striesekker til tørk. 1935 var et dårlig frøår for gran, men et uvanlig godt frøår for furu på Sørlandet. Skogfunksjonærene og Skogselskapets tillitsmenn i Aust-Agder mobiliserte til sankning med den følge at det kom inn hele 514 hektoliter med furukongler. For å holde ulike provenienser fra hverandre ble konglene fra kystskogen (under 200 meter over havet) samlet i grønne sekker, mens innlandskonglene (200-400 meter over havet) kom i røde sekker og konglene fra fjellskogen i gule sekker. Ettersom klenganlegget til Mons Klingenberg Fuhr ved Grimstad gartneri, som hadde vært brukt i 1920-åra, ikke lenger var i operativ stand, ble konglene sendt til sagbruket på Østerå ved Tvedestrand, der trelasttørka ble brukt som klengrom. Prosessen gav et utbytte på 338 kilo godt furufrø, som ble kjørt gjennom frørenseverket ved Grimstad gartneri før det ble lagret hermetisk i gjenloddete blikkbokser. Dette var antakelig første og siste gang det ble produsert skogfrø ved Østerå-bruket. I 1935 ble det nemlig bygd et nytt klenganlegg ved Grimstad gartneri.

Fra provisorisk klengingsanlegg for skogfrøproduksjon ved sagbruket på Østerå i Tvedestrand i Aust-Agder. Fotografiet er tatt i saghuset, der det var reist et slags stillas med en trommel som ble brukt til å skille skogfrø fra kongler. Øverst, oppunder taket, ser vi beina, armene og brystet til en mann som tømte konglesekker på et skråplan. Dette planet ledet konglene mot overenden av en skråttliggende nettingtrommel. En annen kar sto på en platting ved den høyestliggende enden av trommelen og dreide på ei sveiv som fikk den til å rotere. Lekter inni den nettingbetrukne trommelen fikk konglene til å hoppe og sprette, slik at gjenværende frø falt ut mellom de sprikende kongleskjellene og ned mot et underliggende skråplan. Ved enden av dette skråplanet, rett under mannen ved sveiva på rampa, sto det en striesekk der frøet ble samlet opp. Denne sekken ser vi bare så vidt åpningen på, nederst til høyre i bildet. Mellom trommelen og skråplanet var det oppspent en ”strievegg”, antakelig for å forebygge at det lette frøet falt ved siden av skråplanet. Under skråplanet som førte frøet mot oppsamlingssekken skimter vi noe av haugen av tomkongler som hadde vært gjennom trommelen. 1935 var et dårlig frøår for gran, men et uvanlig godt frøår for furu på Sørlandet. Skogfunksjonærene og Skogselskapets tillitsmenn i Aust-Agder mobiliserte til sankning med den følge at det kom inn hele 514 hektoliter med furukongler. For å holde ulike provenienser fra hverandre ble konglene fra kystskogen (under 200 meter over havet) samlet i grønne sekker, mens innlandskonglene (200-400 meter over havet) kom i røde sekker og konglene fra fjellskogen i gule sekker. Ettersom klenganlegget til Mons Klingenberg Fuhr ved Grimstad gartneri, som hadde vært brukt i 1920-åra, ikke lenger var i operativ stand, ble konglene sendt til sagbruket på Østerå ved Tvedestrand, der trelasttørka ble brukt som klengrom. Prosessen gav et utbytte på 338 kilo godt furufrø, som ble kjørt gjennom frørenseverket ved Grimstad gartneri før det ble lagret hermetisk i gjenloddete blikkbokser. Dette var antakelig første og siste gang det ble produsert skogfrø ved Østerå-bruket. I 1935 ble det nemlig bygd et nytt klenganlegg ved Grimstad gartneri.

Fra provisorisk klengingsanlegg for skogfrøproduksjon ved sagbruket på Østerå i Tvedestrand i Aust-Agder. Fotografiet er tatt i saghuset. Der var det reist et slags stillas hvor kongler som hadde vært tørket i sekker ble tromlet slik at en fikk skilt unna frøet. Øverst, oppunder taket, ser vi en mann med nikkersbukser som sto på en platting og tømte konglesekker på et skråplan, som ledet mot overenden av en skråttliggende nettingtrommel. En annen kar (som vi ikke ser på dette bildet, men på SJF-F. 003024 – SJF-F. 003026) sto på en platting ved den høyestliggende enden av trommelen og dreide på ei sveiv som fikk den til å rotere. Triangulære lekter inni den nettingbetrukne trommelen fikk konglene til å hoppe og sprette, slik at gjenværende frø falt ut mellom de sprikende kongleskjellene og ned mot et underliggende skråplan. På dette fotografiet ser vi enden av trommelen, der tomkonglene falt ned i en diger haug på golvet. På en platting under mannen som tømte konglesekkene lå en liten stabel av sekker, som antakelig skulle løftes opp ytterligere en avsats, mot han som tømte sekkene. 1935 var et dårlig frøår for gran, men et uvanlig godt frøår for furu på Sørlandet. Skogfunksjonærene og Skogselskapets tillitsmenn i Aust-Agder mobiliserte til sankning med den følge at det kom inn hele 514 hektoliter med furukongler. For å holde ulike provenienser fra hverandre ble konglene fra kystskogen (under 200 meter over havet) samlet i grønne sekker, mens innlandskonglene (200-400 meter over havet) kom i røde sekker og konglene fra fjellskogen i gule sekker. Ettersom klenganlegget til Mons Klingenberg Fuhr ved Grimstad gartneri, som hadde vært brukt i 1920-åra, ikke lenger var i operativ stand, ble konglene sendt til sagbruket på Østerå ved Tvedestrand, der trelasttørka ble brukt som klengrom. Prosessen gav et utbytte på 338 kilo godt furufrø, som ble kjørt gjennom frørenseverket ved Grimstad gartneri før det ble lagret hermetisk i gjenloddete blikkbokser. Dette var antakelig første og siste gang det ble produsert skogfrø ved Østerå-bruket. I 1935 ble det nemlig bygd et nytt klenganlegg ved Grimstad gartneri.

Tegning av kongletromling etter klenging i sekker. Tegninga er utført i fugleperspektiv. Vi ser inn i et stort rom, der det er reist et stillas midt på golvet. Bakerst på dette stillaset var det en stige eller ei trapp opp til en plattform der det sto en mann og dreide på ei sveiv som fikk en skråttliggende, sylindrisk kongletrommel til å rotere. Tegninga antyder også hvordan konglene ble kastet ut fra den nedre enden av trommelen, mens frøet falt ned mot et skråplan på undersida. Derfra skled det, med tyngdekraftens hjelp, ned i en sekk. Til venstre, øverst på stillaset, ser vi hvordan en mann tømte konglesekker på et skråplan som ledet dem mot åpningen av kongletrommelen. Bak stativet ser vi en mann som spadde materiale fra tomkonglehaugen opp i ei skinnegående tralle. Langs veggene, på begge sider av stillaset med trommelen, lå det stablet sekker med tørkete kongler som skulle tromles. Til høyre i bildet var det tegnet en mann som bar en slik sekk på ryggen mot stillaset. Denne tegninga er antakelig lagd som illustrasjon på hvordan et provisorisk kongletromlingsanlegg kunne bygges. På baksida av en fotografisk svart-hvitt-reproduksjon av tegninga har noen (muligens fylkesskogmester Håkon Sætrang) skrevet: ”Østerå sag pr. Tvedestrand. Her foregikk klængning og tromling av konglerne 1935-36. Klængningen foregik i tørkehuset. Her sees den provisoriske anordning av tromlingen. ” I samme bildebunke som dette reprofotografiet ble funnet lå også en serie fotografiske opptak fra saghuset på Østerå sag i den perioden det foregikk skogfrøproduksjon der (jfr. SJF-F. 003024 – SJF-F. 003028). Disse fotografiene viser noe andre romlige omgivelser enn tegninga, men de bekrefter at den provisoriske innretningen det ble arbeidet på ble konstruert omtrent som antydet her. 1935 var et dårlig frøår for gran, men et uvanlig godt frøår for furu på Sørlandet. Skogfunksjonærene og Skogselskapets tillitsmenn i Aust-Agder mobiliserte til sankning med den følge at det kom inn hele 514 hektoliter med furukongler. For å holde ulike provenienser fra hverandre ble konglene fra kystskogen (under 200 meter over havet) samlet i grønne sekker, mens innlandskonglene (200-400 meter over havet) kom i røde sekker og konglene fra fjellskogen i gule sekker. Ettersom klenganlegget til Mons Klingenberg Fuhr ved Grimstad gartneri, som hadde vært brukt i 1920-åra, ikke lenger var i operativ stand, ble konglene sendt til sagbruket på Østerå ved Tvedestrand, der trelasttørka ble brukt som klengrom. Prosessen gav et utbytte på 338 kilo godt furufrø, som ble kjørt gjennom frørenseverket ved Grimstad gartneri før det ble lagret hermetisk i gjenloddete blikkbokser. Dette var antakelig første og siste gang det ble produsert skogfrø ved Østerå-bruket. I 1935 ble det nemlig bygd et nytt klenganlegg ved Grimstad gartneri.

Brøndelsbos Atelier

Share to