Norsk geolog og bergingeniør, utdannet fra Universitetet i Oslo, som fra 1907 arbeidet i Fristaten Kongo (EIC) og senere i Belgisk Kongo. Før Kongo deltok Horneman, som geolog, på en ekspedisjon til Svalbard i 1906 under ledelse av Gunnar Isachsen. Utforskningen av Svalbard-øyene var grunnleggende for kravene om norsk suverenitet over Svalbard i årene frem mot 1920. Horneman arbeidet totalt 17 år med geologiske undersøkelser i tropiske strøk. I 1907 ble han ansatt som sjef for kobbergruvene i Bamanga, nordøst for Stanleyville (Kisangani) i Kongo, der han arbeidet til 1911. Han fikk mye oppmerksomhet i Skottland etter funn av oljeskifer i denne regionen av Kongo og studerte deretter teknologien omkring å utnytte naturressursen, det man i dag kaller «fracking». Senere, i årene 1911-1914 deltok Horneman på en ekspedisjon, som søkte etter gullforekomster i Kongo. Denne gang arbeidet han sammen med den norske bergingeniøren Vilhelm Koren. I årene 1915-1922 arbeidet Horneman i Indonesia. Fra 1928 til 1931 arbeidet han igjen i Kongo for å studere oljeskifer. Etter utenlandsårene arbeidet han for Norges geologiske undersøkelser. Hans Henrik Horneman skal ikke forveksles med hans yngre bror geologen Christian Henrik (Hendrik) Schwamkrug Horneman, som også arbeidet i Indonesia og i Kongo i 1920-årene.
Bugge, Carl. udatert. «Hans Henrik Horneman, minnetale». Norsk geologisk tidsskrift, nr. 26: 153–57.
Nilsen, Vilhelm D. 2002. «Vilhelm Korens historie». I Nordmenn i Afrika. Afrikanere i Norge., redigert av Kirsten Alsaker Kjerland og Anne K. Bang, 81–90. Bergen: Vigmostad & Bjørke.