Lulli Knudsen kom til å skrive seg inn i historien som vertinne for middagsselskapet da Kristian Birkeland og Sam Eyde møttes første gang, dette foregikk 13. februar 1903.
Middagsselskapet fant sted i Gunnar Knudsens leilighet, som hadde adressen Bolteløkkens Allé 10 i Kristiania. Det er mellom St.Hanshaugen og Adamstuen. Lulli bodde på den tiden sammen med en av sine brødre i Schwensens gate 20 ved St-Hanshaugen. Hun hadde kun få minutters gange til farens leilighet, og var dermed en mer naturlig vertinne enn moren, Anna Sofie Cappelen Knudsen, som var bosatt på familiegården på Borgestad.
Her møttes ingeniør Sam Eyde og professor Kristian Birkeland for første gang – med Lulli bokstavelig talt i skuddlinjen – midt mellom de to. Resultatet av møtet ble et industrieventyr, kjent som Hydro (og Yara). Birkeland og Eyde pratet både om en kanon som ikke brukte krutt, men skjøt kulene ut med elektromagnetisk kraft, om en verden som trengte mer mat og mer gjødsel – og om nitrogenet i lufta, som kunne være mulig å binde med en kjempesterk elektrisk utladning i et lukket rom. For slik kunne en lage gjødsel til bonden – i industriell målestokk.
Eyde omtalte seinere den 13. februar 1903 som ”den norske kvelstoff-industriens fødselsdag”. Og han glemte aldri å sende en hilsen til Lulli på denne februar-dagen – en bukett med 24 røde roser – til den unge kvinnen som bidro til å få samtalen i gang ved middagsbordet.
Som 20-åring hadde Lulli flyttet til Stockholm med sin far, da Gunnar Knudsen ble statsråd der. Hun fulgte ham siden som en dyktig støtte og vertinne i hans hektiske politiske tilværelse.
Da han etter endt politisk virke vendte hjem til gården på Borgestad (Skien), tok Lulli på seg å være husmor og vertinne der. Seinere i livet bodde hun i Oslo og hun reiste en hel del med Borgestad-rederiets båter. Flink i språk var hun også. Lulli Knudsen døde 9. september 1969, i en alder av 88 år.
