• Lidelsens Gudsmor

Dette uvanlige ikonmotivet har sin opprinnelse i vesteuropeiske andaktsbilder fra senmiddelalderen. Det oppsto på 1300- eller 1400-tallet i møtet mellom vestlig og bysantinsk kirkekunst.I Russland ble en noe avvikende variant utbredt fra midten av 1700-tallet. Den russiske ikontypen går under navnet Akhtyrskajaetter et under som skal ha funnet sted i byen Akhtyrka i 1793.

Maria gråter over sin korsfestede sønn, som merkelig nok er fremstilt i form av et lite krusifiks. Morens ansikt uttrykker stor sorg, tårene strømmer nedover kinnene. Hun holder om korset og betrakter det med den dypeste medlidenhet. Dermed opptrer hun så å si likt med bildets betrakter. På samme måte som Maria oppfattes som reelt tilstedeværende av den troende som ser ikonet, er miniatyrutgaven av Kristus «virkelig» for Maria i bildets verden. Ikonet illustrerer dermed tydelig hva som menes med «avbildningens realitet» i ortodoks billedforståelse. Grensen mellom kunst og virkelighet utviskes, ulike realitetsnivåer blandes i ett og samme bilde.

Ikonet i museets samling er malt i en folkelig, ekspressiv stil. Stiliserte rankeornamenter brer seg som et teppe over hele bakgrunnen. På bildets bakside finnes skjematiske avbildninger av pasjonssymbolene: korset, tronekronen, eddiksvampen på isopstilken som Kristus fikk da han tørstet, samt spydet han ble stukket med i siden etter at han var død. Disse understreker hovedmotivets betoning av Kristi offerdød på korset.


Skrevet av Caroline Serck-Hanssen
    Photo: Ringerikes museum
  • Lidelsens Gudsmor

Dette uvanlige ikonmotivet har sin opprinnelse i vesteuropeiske andaktsbilder fra senmiddelalderen. Det oppsto på 1300- eller 1400-tallet i møtet mellom vestlig og bysantinsk kirkekunst.I Russland ble en noe avvikende variant utbredt fra midten av 1700-tallet. Den russiske ikontypen går under navnet Akhtyrskajaetter et under som skal ha funnet sted i byen Akhtyrka i 1793.

Maria gråter over sin korsfestede sønn, som merkelig nok er fremstilt i form av et lite krusifiks. Morens ansikt uttrykker stor sorg, tårene strømmer nedover kinnene. Hun holder om korset og betrakter det med den dypeste medlidenhet. Dermed opptrer hun så å si likt med bildets betrakter. På samme måte som Maria oppfattes som reelt tilstedeværende av den troende som ser ikonet, er miniatyrutgaven av Kristus «virkelig» for Maria i bildets verden. Ikonet illustrerer dermed tydelig hva som menes med «avbildningens realitet» i ortodoks billedforståelse. Grensen mellom kunst og virkelighet utviskes, ulike realitetsnivåer blandes i ett og samme bilde.

Ikonet i museets samling er malt i en folkelig, ekspressiv stil. Stiliserte rankeornamenter brer seg som et teppe over hele bakgrunnen. På bildets bakside finnes skjematiske avbildninger av pasjonssymbolene: korset, tronekronen, eddiksvampen på isopstilken som Kristus fikk da han tørstet, samt spydet han ble stukket med i siden etter at han var død. Disse understreker hovedmotivets betoning av Kristi offerdød på korset.


Skrevet av Caroline Serck-Hanssen
    Photo: Ringerikes museum

Lidelsens Gudsmor [Ikon]

Add a comment or suggest edits

To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».

Leave a comment or send an inquiry

Select the images you want to order

Share to