Nasjonalmuseet, billedkunstsamlingene +

  • Hode [Tegning]
    Photo: Ivarsøy, Dag Andre / Nasjonalmuseet (Dette verket er opphavsrettslig beskyttet og kan ikke gjenbrukes uten tillatelse fra rettighetshaver.) * Depicted object has its own license

Hode [Tegning]

About the object

  • Artist Nesch, Rolf
  • Title Hode
  • Identifier NG.K&H.1997.1011
  • Creation date Uten år
  • Materials and techniques Pensel (tusj) på papir
  • Dimensions 494 x 356 mm
  • Acquisition Gave fra Ragnhild Maria og Eivind Otto Hjelle 1997
  • Type Fineart
Created with Sketch. Add a comment or suggest edits

Artist

Nesch, Rolf

1893-1975

Person

History

    • Produksjon - Produsert: 1933 - 1972

    • KunstnerNesch, Rolf
Created with Sketch. Add a comment or suggest edits

Classification

References

License information

  • License ©
    • Opphavsrettsinnehaver Nesch, Rolf
    • Rettighetsforvalter BONO
  • pictures license See separate license below the photo at the top of this page

Metadata

  • Tags

There are 3,199 results related to «Nesch, Rolf» in Nasjonalmuseet, billedkunstsamlingene:

Bykleheia [Materialbilde]

Nesch, Rolf

Bykleheia [Materialbilde]

7 pictures

Nasjonalmuseet, billedkunstsamlingene
Revehale [Maleri]

Nesch, Rolf

Revehale [Maleri]

5 pictures

Nasjonalmuseet, billedkunstsamlingene
Liljer eller blader [Maleri]

Nesch, Rolf

Liljer eller blader [Maleri]

4 pictures

Nasjonalmuseet, billedkunstsamlingene
Sildefiske [Grafikk]

Nesch, Rolf

Sildefiske [Grafikk]

4 pictures

Nasjonalmuseet, billedkunstsamlingene
Skissebok [Skissebok]

Nesch, Rolf

Skissebok [Skissebok]

4 pictures

Nasjonalmuseet, billedkunstsamlingene

Created with Sketch. Machine generated article suggestions from Wikipedia

Rolf Nesch

Rolf Nesch – Bro over Elben I - 1932 (335x595mm) Rolf Emil Rudolf Nesch (født 7. januar 1893 i Oberesslingen i Württemberg«Rolf Nesch i Ål» Kunstreisen NRK P2 http://nrk.no/programmer/radio/kunstreisen/1.7383387, død 27. oktober 1975) var en tysk-norsk kunstner. Han er mest kjent for sine grafiske arbeider, men arbeidet innen flere disipliner. Nesch kom til Norge i 1933, etter at Hitler hadde tatt makten i hjemlandet. Før han forlot Tyskland hadde Nesch vakt oppmerksomhet med sin grafikk, og i Norge skapte han i 1933-34 serien «Snegrafikk», inspirert av norsk natur og arbeidsliv. Innenfor grafikken eksperimenterte han med plater påloddet netting, kobbertråd og metallbiter og fikk på den måten en dekorativ relieffvirkning. Han laget også karakteristiske skulpturer, mest hoder, i stein og bronse. Det de fleste først og fremst forbinder ham med er hans originale materialbilder, sammensatt av metallplater og metalltråd, netting, spiker, stein, glass, glimmer, kork, tau, treverk osv. I slutten av 1930-årene utformet han sine kjente fiskebilder, «Jukseflåten» og «Lofotfiskere trekker garn». Med utgangspunkt i en serie grafiske blad fra 1938 fullførte han i 1965 det 11 meter lange og 3 meter høye dekorative felt «Sildefiske» i Indekshuset i Oslo, et verk som på 70-tallet ble regnet som det rikeste arbeid i norsk monumentalkunst etter krigen. Under første verdenskrig var Nesch soldat og ble såret. Nesch kjøpte gården Rud ved Ål i Hallingdal i 1951, hvor han bodde og arbeidet resten av livet. I Ål ble det i 1993 åpnet eget Nesch-museum.http://nrk.no/programmer/radio/kunstreisen/1.7383387 Litteratur

Et hode kortere og andre hårreisende historier

Et hode kortere og andre hårreisende historier (engelsk Someone Like You) er en novellesamling av den norsk-engelske forfatteren Roald Dahl. I Norge ble samlingen første gang utgitt med tittelen «Sånn er vi» i 1955 på Gyldendal Norsk Forlag i Peter Magnus oversettelse. Etter ønske fra forfatteren selv ble tittelen fra og med andre utgave endret til Et hode kortere og andre hårreisende historier. Noveller «Et hode kortere og andre hårreisende historier» består av 18 noveller som har det felles at de er hårreisende og har en overraskende slutt. «Skjønneren» handler om et veddemål mellom to menn der den ene vil få den andres datter hvis han klarte å tippe alle vinmerkene han blir presentert for. «Dypfryst» er en historie om en kone som ved et «uhell» dreper sin mann med et dypfryst lammelår. «Mannen i panama-hatten» handler om et veddemål mellom mannen i panama-hatten og en ung amerikaner der taperen må gi fra seg en Cadillac eller en finger.

Hode (insekt)

Hode til en løvgresshoppe (Tettigoniidae) |300pxHodet (caput) består av seks opprinnelige segmenter, men som er sammensmeltet til en enhet. Her finnes munndelene, antenner, halsen og øynene. Hos krepsdyr kalles hodet cephalon. Hodet er ofte ganske lite og rundt, noen er litt flate i bakhodet, slik at hodet har mer form som en halv kule. Baksiden av hodet kan være konveks eller konkav, og være lett synlig som hos de fleste tovingene. Hos andre er baksiden av hode helt gjemt av brystskjoldet (pronotum), som hos noen biller, som f.eks marihøner, Andre har et mer vannrett hode, rundt, ovalt eller nesten hjerteformet. Når munndelen er rettet framover kalles hodefasongen (sett fra siden), prognat, nedoverrettet kalles hypognat. Noen kan ha munndelene både nedoverbøyd og bakoverbøyd og kalles da opistognat. Seks opprinnelige segment Underleppen (labium), kan være svært spesialisert Det er underleppen som lukker munnen. Underleppen har labialpalper, «munnføtter» med mange ledd, men dette kan være omformet hos flere grupper. Underkjevene (maxillen), er to «munnføtter», som består av to ledd, (cardo og stipes), brukes til å lede maten inn mot munnåpningen. Antall ledd kan variere. Kan kalles for palper. Overkjevene (mandibel), kan også ha flere ledd, og fungere som «munnføtter», men hos noen (som biller, vepser) er disse kraftige og skarpe kjever, kraftig kitinisert, som kan kutte opp maten. Form og utseende varierer. Noen har reduserte overkjever, eller asymmetriske overkjever.

Add a comment or suggest edits

To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».

Leave a comment or send an inquiry

You are not logged in –

You have unsaved changes.

Are you sure you want to leave this page?

Share to