Nasjonalmuseet, billedkunstsamlingene +

  • Sjøsameboplass ved Himmelskaret i Vargsundet [Grafikk]
    Photo: Nasjonalmuseet (Fri bruk (Creative Commons - Attribution CC-BY)) * Depicted object has its own license

Sjøsameboplass ved Himmelskaret i Vargsundet [Grafikk]

About the object

  • Title Sjøsameboplass ved Himmelskaret i Vargsundet
  • Identifier NG.K&H.1974.0098-043
  • Creation date Mellom 1799 og 1802 (plate) / 1801 eller 1802 (trykk)
  • Materials and techniques Streketsning og akvatint på papir
  • Dimensions 319 x 480 mm
  • Acquisition Kjøpt 1974
  • Type Fineart
Created with Sketch. Add a comment or suggest edits

A part of

Voyage pittoresque au Cap Nord [Plansjeverk]

Skjöldebrand, Anders Fredrik

Voyage pittoresque au Cap Nord [Plansjeverk]

1 Image

History

    • Produksjon - Platen utført: 1799 - 1802

    • KunstnerMartin, Johan Fredrikantatt sikker

    • Produksjon - Platen utført: 1799 - 1802

    • Kunstner for mønster/kartong e.l.Skjöldebrand, Anders Fredrik

    • Produksjon - Utgitt: 1801 - 1802

    • Utgiver/forleggerDelén, Charlesantatt sikker

    • Produksjon - Trykket: 1801 - 1802

Created with Sketch. Add a comment or suggest edits

Classification

Placement

References

License information

  • License Fri bruk – ingen kjente restriksjoner knyttet til opphavsrett.
  • pictures license See separate license below the photo at the top of this page

Metadata

  • Tags

There are 62 results related to «Skjöldebrand, Anders Fredrik» in Nasjonalmuseet, billedkunstsamlingene:

Utsikt mot sør fra Aavasaksa [Grafikk]

Utsikt mot sør fra Aavasaksa [Grafikk]

2 pictures

Nasjonalmuseet, billedkunstsamlingene
Turun linna [Grafikk]

Turun linna [Grafikk]

1 picture

Nasjonalmuseet, billedkunstsamlingene
Duortnus [Grafikk]

Duortnus [Grafikk]

1 picture

Nasjonalmuseet, billedkunstsamlingene
Videre nedstigning fra Bæskades [Grafikk]

Videre nedstigning fra Bæskades [Grafikk]

1 picture

Nasjonalmuseet, billedkunstsamlingene
Kautokeinoelva ved Masi [Grafikk]

Kautokeinoelva ved Masi [Grafikk]

1 picture

Nasjonalmuseet, billedkunstsamlingene

Created with Sketch. Machine generated article suggestions from Wikipedia

Vargsundet

Vargsundet, også skrevet Vargsund, (nordsamisk: Várggonuorri, historisk også skrevet Vargunuorri) er et sund i Alta og Hammerfest kommune i Troms og Finnmark. Det ligger mellom fastlandet i vest og øya Seiland i vest, og går fra Kvalsundet i nord til Altafjorden i sør. Det er rundt 30 kilometer langt. Referanser Vargsundet på Norgeskart.no fra Statens kartverk, besøkt 10. september 2019 Kategori:Sund i Troms og Finnmark Kategori:Altas geografi Kategori:Hammerfests geografi Kategori:Kvalsund

Slaget ved Waterloo

Slaget ved Waterloo ble utkjempet 18. juni 1815, nær Waterloo i dagens Belgia, da en del av Det forente kongeriket Nederlandene. En fransk armé under keiser Napoléon I ble beseiret av styrker fra den syvende koalisjonen, bestående av en britisk-alliert armé ledet av feltmarskalk Arthur Wellesley (hertugen av Wellington) og en prøyssisk armé under feltmarskalk Gebhard von Blücher. Ved Napoléons gjenerobring av makten i Frankrike i mars 1815 dannet mange av de europeiske statene som hadde bekjempet ham den syvende koalisjonen og begynte mobilisering av hærstyrker. To store styrker under Wellington og Blücher samlet seg i begynnelsen av juni nær den nordøstlige grensen til Frankrike. Napoléon valgte å angripe i håp om å nedkjempe dem hver for seg før de kunne slutte seg sammen. Den 16. juni 1815, to dager før slaget ved Waterloo, ble Blüchers prøyssiske armé slått av franskmennene i slaget ved Ligny. Wellington bestemte seg for å konfrontere Napoléon da han fikk vite at den prøyssiske styrken hadde omgruppert seg etter nederlaget og kunne gi ham støtte. De franske styrkene var på rundt 73 000 soldater, mot de sto 68 000 britisk-allierte soldater, etter hvert forsterket av rundt 50 000 prøyssiske soldater. Wellingtons armé, utplassert langs veien ved skråningene opp mot den lille landsbyen Mont-Saint-Jean, stod imot gjentatte angrep fra de franske styrkene inntil den prøyssiske styrken ankom utpå ettermiddagen og brøt gjennom Napoléons høyre flanke. Wellington beordret da et motangrep og de britisk-allierte- og prøyssiske styrkene drev den franske styrken på flukt. Begge sider hadde store tap og rundt 40 tusen soldater ble drept eller såret. Slaget ved Waterloo var det avgjørende i felttoget og Napoléons siste. Nederlaget endte Napoléons styre som keiser av Frankrike og markerte slutten på hans hundre dagers retur fra eksil. Koalisjonsstyrkene invaderte Frankrike og gjeninnsatte kong Ludvig XVIII. Napoléon abdiserte og ble sendt i eksil til St. Helena der han tilbrakte resten av sitt liv og døde i 1821. Slaget ved Waterloo avsluttet over tyve år med krig i Europa (revolusjonskrigene og Napoleonskrigene) og innledet en periode med langvarig fred. Slaget er det mest omtalte og studerte i den vestlige militære historien og preget Europa frem til første verdenskrig. Bakgrunn Den strategiske situasjon i Vest-Europa i 1815: 250 000 franske soldater sto overfor en koalisjon med rundt 850 000 soldater på fire fronter. Napoléon ble tvunget til å stasjonere 20 000 mann i den vestlige delen av Frankrike for å møte trusselen fra lokale rojalister.

Slaget ved Sedan (1940)

For slaget med samme navn under den den fransk-tyske krig, (1870–1871) se slaget ved Sedan Slaget ved Sedan, eller det andre slaget ved Sedan ble utkjempet fra 12. til 15. mai 1940, og var en del av slaget om Frankrike under andre verdenskrig. Slaget var en del av det tyske Wehrmachts fremstøt mot vest, hvor hovedstyrken skulle rykke frem gjennom det kuperte og skogkledde landskapet Ardennene, for å omringe de allierte armeene i Belgia og den nord-østlige delen av Frankrike. Den tyske armégruppe A krysset Meuse (nederlandsk: Maas) med den hensikt å erobre Sedan, for deretter å avansere mot Den engelske kanal for å fange de allierte styrkene. Byen Sedan ligger ved elven Meuse, og Wehrmachts mål var å etablere broer over elven, tyske panserstyrker kunne da rykke videre vestover mot Den engelske kanal. Den 12. mai ble den delen av byen som lå på østsiden av elven erobret uten motstand, og etter kraftig bombardement fra Luftwaffe tok tyske styrker seg over elven dagen etter (13. mai), og slo de franske forsvarerne på vestsiden. Sen reaksjon fra den franske ledelsen, intenst tysk luftvern og jagerfly fra Luftwaffe hindret de allierte fra å ødelegge de provisoriske broene over elven, og førte til ekstremt store tap av allierte fly. Franske panserstyrker forsøkte å angripe det tyske brohodet fra 15. mai, men offensiven mislyktes grunnet forsinkelser og forvirring. Det allierte tapet i slaget og den raske fremrykkingen av tyske panserstyrker var avgjørende for at Frankrike etter kun seks uker kapitulerte 25. juni 1940. Bakgrunn Den tyske planen miniatyr|Kartskisse over Dyle-Breda planen, piler angir planlagt alliert fremrykking (større kart)

Add a comment or suggest edits

To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».

Leave a comment or send an inquiry

You are not logged in –

You have unsaved changes.

Are you sure you want to leave this page?

Share to