Portrettet av Jonas Rein (1760–1821) er det mest kontroversielle av eidsvollsportrettene ved siden av Jens Schow Fabricius’ (1758–1851) portrett malt av Ludvig Karsten (1876–1926). ...
Portrettet av Jonas Rein (1760–1821) er det mest kontroversielle av eidsvollsportrettene ved siden av Jens Schow Fabricius’ (1758–1851) portrett malt av Ludvig Karsten (1876–1926). Jonas Rein er avbildet i streng profil og kledd i sivilt tøy. Hudfargen er alt annet enn naturalistisk, og Henrik Sørensen (1882–1962) portrett falt ikke i god jord blant Stortingets menn da Grunnloven skulle feires i 1914.
Dikterpresten Jonas Rein var en litterær overgangsskikkelse mellom rasjonalismen og romantikken. Han var også en av de mest markante skikkelsene for selvstendighet under riksforsamlingen på Eidsvoll 1814. Representantene fra Bergen var alle motstandere av unionen med Sverige, men Rein var den som i ordelag og handling markerte dette klarest. I konstitusjonskomitéen forholdt han seg forholdsvis passiv, men i riksforsamlingen holdt han flere flammende taler.
I Stortinget var det delte meninger om resultatet av institusjonens første bestilling av portretter, og under en debatt 9. juni 1914 påpekte Wollert Konow (1847–1932) fra Hedmark at Jonas Rein så mer ut som «et oppgravet lik» på grunn av ansiktets grønnfarge. Johan Ludwig Mowinckel (1870–1943) var ikke enig og mente at man stod overfor et beåndet kunstverk, ikke bare et portrett. Rein er plassert i et skissert landskap, og bildet viser Sørensens kunst etter at han var elev hos den berømte franske kunstneren Henri Matisse (1869–1954) i Paris. Matisse la vekt på å stimulere elevene til å uttrykke individuell egenart i sin kunst. Portrettet av Rein er et resultat av uttrykksformer Sørensen lærte under tiden hos Matisse, og maleriet er utført med pastose og opphugde penselstrøk, hvor spor etter penselens påføring av malingen på lerretet er synlig i det endelige resultatet. Bildet er, selv om Reine står i et landskap, mer konsentrert rundt flate fargeflater som er satt opp mot hverandre, enn en illusjon av et sammenhengende landskap. Fargene han benytter, er klare og ekspressive, og de er brukt for å uttrykke en stemning og følelse, uavhengig av objektets opprinnelige farge. Spørsmålet man etterlates med, er allikevel om dette portrettet forteller mer om kunstnernes bestrebelser enn det fanger personligheten til den avbildede.
Forlegget for portrettet er ikke like lett å avgjøre som for mange av de andre 17 portrettene i Eidsvollsgalleriet. Det finnes et litografisk portrett av Rein i boken Norsk Portræt-Galleri fra 1877, hvor Christian Tønsberg (1813–1897) har laget et portrett som muligens ligger til grunn for Sørensens portrett. Men enda mer sannsynlig er det at en blyanttegning av N(iels?) Medal fra 1814 (i Folkemuseets eie) ligger til grunn for Tønsbergs og også Sørensens portrett.
Litteratur:
Winge, Sissi Solem: «Møte med historien» i Stortinget og kunsten. Stortinget, Oslo 2000
Stortingsforhandlinger
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».