Jacob Aall (1773–1844) er i motsetning til de andre portretterte i Eidsvollsgalleriet som støttet «unionspartiet» og en svenskvennlig politikk, ikke avbildet med en svensk orden. P ...
Jacob Aall (1773–1844) er i motsetning til de andre portretterte i Eidsvollsgalleriet som støttet «unionspartiet» og en svenskvennlig politikk, ikke avbildet med en svensk orden. Portrettet har derfor en mer privat karakter, og vi vet at originalen ble malt til privat bruk, siden Aall var innehaver av Borgerdådsmedaljen i gull (1821), var kommandør av den svenske Vasaorden og ridder av Dannebrogordenen og den svenske Nordstjärneorden. I et mer formelt portrett ville disse være et selvsagt innslag som tegn på den avbildedes rang og stand i samfunnet.
Jacob Aall var utdannet teolog, men etablerte seg som jernverkseier i Nedenes og gjorde en viktig innsats for forsyningssituasjonen i distriktet i nødsårene under napoleonskrigene. I motsetning til andre eidsvollsmenn, møtte Aall på riksforsamlingen uten å være valgt. En søknad som Christian Frederik (1786–1848) personlig hadde imøtekommet, hadde sikret ham plass i forsamlingen. Med seg hadde han et eget grunnlovsforslag, og Aall var medlem av konstitusjonskomiteen, tok en fremtredende plass i utarbeidelsen av Grunnloven og var talsmann for «unionspartiet». Han skrev dagbok på Eidsvoll, og Aalls erindringer utgjør en viktig kilde til kunnskap om begivenhetene i 1814. Som stortingsrepresentant i periodene 1815–1816, 1821–1822, 1827–1828 og 1830 var han en konsekvent forkjemper for handels- og næringsfrihet. Ved siden av sitt politiske og næringsmessige virke gjorde han seg også bemerket med et betydelig økonomisk og historisk forfatterskap, samt som sagaoversetter.
Krogs portrett er, som mange av de andre portrettene i Stortingets eidsvollsgalleri, et ekko av en eldre original. Spørsmålet er bare hvor langt tilbake det går. Opprinnelig ble Aalls portrett utført av den danske maleren Adam Müllers (1811–1844) i 1836. Det ble malt etter levende modell og befinner seg i dag på Nes jernverk. Müllers bilde var forlegg for Krohgs bilde, men vi vet ikke om det var direkte eller ad omvei. Det finnes nemlig også en annen kopi av portrettet som tilhører stiftelsen Eidsvoll 1814, trolig malt av Knud Bergslien (1827–1908). Det er usikkert om Krohg hadde tilgang til originalen eller bare den senere kopien da han malte sitt bilde til Stortingets Eidsvollsgalleri. Som leder av komiteen stod Christian Krohg for utvelgelse av kunstnerne som malte eidsvollsportrettene. Selv endte han opp som den eneste som malte to av dem, dette og det av Lauritz Weidemann (1775–1865).
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».