No°18 - 1956 Grand Soleil [Eggtempera og bladgull på lerret]

Kontrasten i bildet Grand Soleil – strålende solskinn – skapes mellom den asfaltsvarte bakgrunnen og den elliptiske formede solen Anna-Eva Bergman har bygget opp som en mosaikk av gull. Med gjennomsiktige lag maling og skraping med palettkniven skaper Bergman dybde- og relieffvirkninger i bakgrunnen, og som i middelalderske manuskripter og ikoner anvender hun bladgull. Tittelen er på fransk fordi Anna-Eva Bergman bodde og hadde store deler av sitt kunstneriske virke i Frankrike, og nummeret foran forteller hvilket bilde i rekken det er malt som i året 1956.

«Et strålende kraftfullt usannsynlig eventyr,» kalte Bergman sin første reise til Nord-Norge i 1950. Midnattssolen vakte en enorm fasinasjon da hun var på reise hjemom fra Frankrike. Etter reisen konsentrerte Bergman seg om naturen som motivkrets – alltid svært forenklet. Bergman ønsket ikke å reprodusere naturen direkte, men heller å synliggjøre inntrykket av den og den intense stemningen naturen skapte i henne. Hennes landskap har en åndelig, nesten sakral, stemning og her blir solen gjengitt i monumental form som fyller billedrommet til bristepunktet.

«Kunsten er Guds sprog til menneskene, og kunstneren er tolken,» skrev Bergman 23. april 1950. I Bergmans bilde finner vi det sublime gjort synlig for betrakteren ved et moderne minimalistisk formspråk, hvor uttrykket nok ikke hadde vært like tilgjengelig uten de sakrale assosiasjonene til kirkemosaikk og ikoner bladgullet gir. Gullet i ikonet reflekterer for mennesket det himmelske. Slik blir Bergmans sol – jordens primærkilde til energi – overjordisk.

Collapse text