Da Oscar Ambrosius Castberg (1846–1917) i 1883 portretterte Johan Sverdrup (1816– 1892), var det en brytningstid i både politikken og for kunstneren selv. I Castbergs portrett får ...
Da Oscar Ambrosius Castberg (1846–1917) i 1883 portretterte Johan Sverdrup (1816– 1892), var det en brytningstid i både politikken og for kunstneren selv. I Castbergs portrett får Sverdrups ansikt en svært realistisk fremstilling. Senklassisisten Castberg tok her skrittet helt ut til naturalismen – et skritt fra det idealiserte til det realistiske – hvor han dessuten brukte bor, ikke bare hammer og meisel, for å skape kontrast mellom lys og skygge. Den finmaskede forandringen i kunstneres uttrykk står i kontrast til de store slag som stod i den politiske verden denne bysten ble skapt i.
Året før bysten ble laget, var det stortingsvalg. Det store stridsspørsmålet var om statsrådene skulle ha adgang til Stortinget. Bakgrunnen var at venstresiden med Sverdrup som leder ville at regjeringen skulle møte de folkevalgte i stortingssalen. Venstresiden vant en knusende seier ved valget i 1882 (63 prosent mot 37 prosent for høyresiden). Regjeringen gikk av etter en riksrettssak, og parlamentarismen fikk et gjennombrudd. Den utøvende makten – regjeringen – måtte ha tillit i Stortinget for å kunne fungere. Etter valget, men før Sverdrup ble utnevnt til statsminister i 1884, ble bysten gjenstand for debatt i Stortinget.
Bysten ble tilbudt som gave til Stortinget av juristen og (venstre-)politikeren Anders Olsen Hølaas (1832–1907) i brev av 1. juli 1884. Den var anskaffet av «Stortingsmænd og andre Borgere». Ønsket var at den skulle stilles opp i det som ennå het Stortingets forsamlingssal, det senere Eidsvollsgalleriet. Saken var oppe i Stortinget om formiddagen 4. juli 1884. Representanten Motzfeldt mente at man ikke kunne sette opp en byste av en ennå levende mann. Etter en del motstand ble dette bifalt 4. juli 1884 med 75 stemmer for og 22 stemmer mot. Det er ikke sjelden at kunsten har skapt bruduljer i Stortingets historie, men det var bare de første kunstverkene som kom inn i samlingen, representantene stemte over under satte stortingsmøter om skulle mottas som gave. Nå var det ikke uvanlig at Stortinget hadde oppe saker man i ettertid kan se på som små for et plenumsmøte i nasjonalformsalingen. Dette var det tredje kunstverket Stortinget tok imot som gave, og som ble del av kunstsamlingen. Johan Sverdrup er for øvrig den enste politikeren i Stortingets kunstsamling som er representert med en byste, en helfigurskulptur utendørs og et malt portrett
Litteratur: Haffner, Vilhelm: Stortingets hus, Gyldendal, Oslo 1953
Kilde: Stortingsforhandlinger 1. juli 1884.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».