Maleriet viser Labrofossen i Numedalslågen ved Labro i Kongsberg. Bildet har alle romantikkens ingredienser: veldig natur med høye fjell og dype daler – her også med en dramatisk f ...
Maleriet viser Labrofossen i Numedalslågen ved Labro i Kongsberg. Bildet har alle romantikkens ingredienser: veldig natur med høye fjell og dype daler – her også med en dramatisk foss. Som tilskuer skal vi både fascineres og skremmes av bildet. Vi skal både synes at naturen er usigelig vakker, men samtidig skremmende. Store krefter er i sving både i fossefallet og uværsskyene som bygger seg opp på himmelen. Fargene er også kontrastfylte med hele fargepalletten fra det lyseste til det mørkeste. Romantikken handlet om motsetninger, og hele Dahls maleri er bygget opp av motsetningene mellom farger og de nære detaljene i forgrunnen og de veldige fjellene i bakgrunnen. Det er også en kontrast mellom stavkirken – kultur, arkitektur og kristendom – og det ville, utemmede fjellandskapet. Midt i bildet står det lille mennesket i Guds mektige natur, og naturkreftene temmes ved møllesagen som sees til høyre. De små geitene i forgrunnen hjelper oss til å se hvor stort alt er. Treet som har klort seg fast til fjellet til venstre i bildet, blir som menneskets motsvarighet her vi i nord har kloret oss fast i karrig natur.
Romantikkens kunstnerisk bestrebelser ligger fjernt fra de umiddelbare naturstudier og naturalistiske skildringer. Derfor kunne Dahl pynte på sine motiver fra den opprinnelige tegningen for å forsterke billeduttrykket i utførelse og stemning – dalen blir dypere og fjelltoppene høyere enn de virkelig var. Fossen ble villere og uværet mer truende.
Johan Christian Dahl er kjent som grunnleggeren av vår nasjonale malerkunst – det er med ham vi som regel starter norsk kunsthistorie. Han var den første store fortolker av norsk natur og 1800-tallets fremste norske landskapsmaler. Dahl var professor ved kunstakademiet i Dresden fra 1824. Han hadde fått sin utdannelse i Danmark og Tyskland. I Norge var det ingen muligheter for en kunstner å utdanne seg. Den kongelige tegneskole ble opprettet i 1818, men noe kunstakademi fikk vi ikke før i 1909. Mens Dahl bodde i Tyskland, foretok han reiser hjem til Norge, fem ganger i perioden mellom 1826 og 1850. På disse reisene skisset han det som var grunnlaget for de norske landskapsmotivene han malte i sitt atelier i Dresden. Dahl besøkte Kongsberg 6. til 9. juli 1826 og skisset da ned motivet han skulle vende tilbake til flere ganger. Maleriet viser Dahls fascinasjon for nettopp Labrofossens dramatiske muligheter. To år før han døde i 1857, vendte han nok en gang tilbake til dette motivet han hadde skisset ned første gang 30 år tidligere. Den ville Labrofossen har en fallhøyde på 41 meter og var et velegnet motiv for et dramatisk landskapsmaleri, men også for strøm. Fossen er i dag utbygd til produksjon av vannkraft ved Skollenborg kraftverk.
Maleriet har vært deponert i Stortinget siden 1. august 1946. Selv om Stortinget i dag har en kunstsamling på over 800 verk, har det lånt 27 malerier fra Nasjonalmuseet, i all hovedsak landskapsmalerier. Nasjonalgalleriet, som det den gang het, hadde fått Dahls maleri i gave fra Catharina Dahl i 1914.
Kilder:
Bang, Marie Lødrup: Johan Christian Dahl 1788–1857 : life and works, 1987, 3 bind
Haverkamp, Ernst Frode: «I.C. Dahl» i Store norske leksikon
https://snl.no/J._C._Dahl
Østby, Leif: Johan Christian Dahl : tegninger og akvareller, 1957
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».