Kunstprosjektet er plassert i ni glassdekte bokser i aulaens bakvegg. Veggen er kraftig buet slik at man ser samtlige bokser når man kommer inni rommet. Man kan også se boksene som tydelige fargeelementer, på avstand, gjennom aulavinduene i skolegården. Siden boksene er gjennomgående i veggen, kan innholdet kan sees fra aulaen på den ene siden, og fra bibliotek og datalab på den andre siden. Syv av boksene inneholder objekter, de øvrige to skal brukes til skolens egne presentasjoner. Disse to boksene har hengslet vindu, og kan lett åpnes. Intensjonen er at skolen enkelt, raskt og uhøytidelig skal kunne presentere aktuelle prosjekter og aktiviteter, som en stadig skiftende, men likevel integrert del av utsmykkingen. Samtlige bokser er opplyst av fiberoptiske lamper med et sentralt lysaggregat.
De syv øvrige boksene, med permanente kunstobjekter er alle på ca 45 x 45 x 35 cm og lakkert i ulike farger. Objektene har alle en klar referanse til skolen, ved skolens verdier og profil, og gjennom et samarbeid med skolens elever. Skolen ligger inntil et friområde: En innsjø med et svært artsrikt fuglereservat, og tilgrensende jordbruksland. Begge deler brukes aktivt på alle nivåer, som en konkret ingrediens i skolens miljø- og friluftsprofil.
Boksene er plassert lavt, fra ca 70 cm over gulvet, for å understreke at de primært henvender seg mot elevene. Objektene kan oppleves fra begge sider, og vil dermed også sees i sammenheng med utsikten på den andre siden. Man oppdager også fort at man selv nesten blir et objekt for de på den andre siden dersom man legger seg inntil boksvinduet. En grunntanke i utsmykkingen er refleksjon, altså at skolen først og fremst skal lære deg å tenke selvstendig og forstå, fremfor bare det å pugge. For å understreke dette er flere gjenstander belagt med sølv: En caps, skolemateriell innsamlet fra elever (viskelær, penn, blyant, saks, penal etc) og en lokkeand. Den uvirkelig blanke overflaten distanserer betrakteren fra selve tingen over mot selve ideen objektet representerer, samtidig som det speiler omgivelsene rundt, bokstavelig og i overført betydning. Et hus, som elevene oppfattet både som en metafor for samfunnet og mennesket, er bygget inne i en av boksene. Man kan se gjennom det, via to kaleidoskopiske tunneller: Én likesidet trekant gjennom loftet og én rektangulær gjennom dørpartiet. Gjentagelsen og forvrengningen av det man kan se på den andre siden er både en morsom opplevelse, og stadig ny, ettersom hva og hvem som står på andre siden. En stor, hvit kube, på fire speilblanke stålkuler fyller en annen. To ulike, optiske mønster står på hver side. Begge viser enkle strekmønster, og betrakter opplever sirkler eller grå prikker i tomrommet hvor strekene møtes.
Sammen med elevene hentet vi to steiner fra Gjerpenshavna, friområdet like utenforskolen. Begge er rullesteiner, etterlatt av isbreen i siste istid. Den ene er av marmor, den andre av granitt. Steinene har fått hver sin boks. På steinene er det inngravert ord og utsagn, brokker av setninger skrevet ned på ”hemmelige” lapper, hvor elevene skulle notere ønsker, tanker og interesser relatert til hverdagen og skolen. De utvalgte ordene er nøyaktige, forstørrede kopier av elevenes håndskrift. Ordene står spredt omkring på steinene, og danner innbyrdes poetiske sammenhenger. Elevene var og deltagende i plassering og fargevalg ved befaring på skolen under byggeprosessen. Selv om kunstprosjektet består av adskilte objekter i adskilte bokser, betraktes det som ett verk, én helhet.