Hiorth studerte under malerne Harald Brun og Pola Gauguin, og ved Statens kunstakademi under Axel Revold og Georg Jacobsen. Hun debuterte på Statens høstutstilling i 1922 med landskapsmaleriet «Vår i Bærum». Hun er blant annet representert med åtte arbeider i Nasjonalgalleriet, med et portrett av kong Haakon VII (1948) i Oslo rådhus, med portrett av daværende kronprins Olav (1948) i Oslo Militære Samfund og med portrett av Einar Gerhardsen (1969) i Regjeringskvartalet.
På sin første separatutstilling i 1924 viste hun landskaper som «Natt i fjellet» og enkelte religiøse komposisjoner, «Sabbat» og «Den korsfestede». Også i årene fremover kom landskapet til å spille en viktig rolle, men mer og mer kom hun likevel til å konsentrere seg om portrettmaleriet som hun bygde på impresjonismens lette, maleriske strøk og blonde farger. Intuitivt griper hun modellens egenart i sine beste arbeider; menneskelig forståelse og sympati er en vesentlig forutsetning for at bildet skal lykkes.
Ved siden av portrettmaleriet har Hiorth hele tiden malt landskaper, blomsterbilder og interiører. Hun har malt i Nordfjord, Lom og Heidal, Røldal, Suldal og Jølster, men mest har hun vært opptatt av Bøyumbreen i Sogn med de eiendommelige lys- og atmosfærevirkninger. I hennes landskaper oppleves ofte naturen i et dramatisk spill av lys og skygge, tåke og skyer, der landskapets faste former bare anes.
Kilder:
Østby, Leif. (2013, 25. august). Agnes Hiorth. I Norsk kunstnerleksikon. Hentet 23. april 2019 fra https://nkl.snl.no/Agnes_Hiorth
https://no.wikipedia.org/wiki/Agnes_Hiorth