• Røros med kyrkja i bakgrunnen
    Photo: Sogn og Fjordane Kunstmuseum / Sogn Kunstsenter (Opphavsrett)

Røros kirke [Maleri]

Røros med kyrkja i bakgrunnen

Created with Sketch.

Røros kirke

Røros kirke, også kjent under det gamle navnet Bergstadens Ziir, er en langstrakt åttekantet kirkeRasmussen, Alf Henry (1993). Våre kirker. Norsk kirkeleksikon. Kirkenær: Vanebo forlag. ISBN 82-7527-022-7. fra 1784 i Røros kommune i Trøndelag fylke. Den ligger øverst i Kjerkgata i Røros og er sognekirke i Røros sogn i Gauldal prosti, Nidaros bispedømme. Dette er Norges femte største kirkebygg og regnes blant de ti viktigste kirkebyggene i landet etter reformasjonen og et av landets viktigste kulturminner. Over inngangsdøra til kirken står det: «Til Guds Ære og Bergstadens Ziir». Ziir betyr pryd og har gitt kirken dets tilnavn. Kirken ble innviet 15. august 1784.Røros kirke/Viktige årstall fra Bergstaden.org Det var den første steinkirken bygget etter reformasjonen i Trøndelag. Kirken er og kjent for å være med i NRKs adventsserie Jul i Blåfjell fra 1999. Beskrivelse Den hvitkalkede steinkirken hever seg over alle andre bygg på Røros. Den har omkring 1600 sitteplasser.Røros kirke/Interiørbeskrivelse fra Bergstaden.org Den største kirkeklokken er støpt i Amsterdam i 1730 og veier 900 kg. Kirken har 3 klokker og 2 orgler, det eldste orgelet fra omkring 1700. Bygget avvek fra tradisjonen ved at hovedinngangen er orientert mot sørøst mens kor med alter er i nordvestlig ende. I andre enden av kirkegården står Røros kapell, en rund stenbygning som brukes både som gravkapell og til konserter og gudstjenester. På Røros kirkegård er forfatteren Johan Falkberget gravlagt. Stephan Tschudi-Madsen skriver at kirken har en ren og stram stil, at dens barokkformer gir «inntrykk av kraft og styrke» og at byggearbeidene er preget av bergmennenes tekniske kunnskaper og praktiske innsikt. Kirken er preget av flere stilarter, særlig i interiøret, mens eksteriøret i hovedtrekk er klassisisme ifølge Brænne. Bygget er ifølge Brænne et av de fremste eksemplene på en klassisk åttekantkirke. Grunnplanet har preg både av langkirke og sentralkirke med et midtparti som en langstrakt åttekant. Våpenhuset utgjør nedre del av tårnet og er nesten kvadratisk. Tårnet er fundamentert uavhengig av bygget ellers. Tårnet er spesielt fremhevet med utvendige detaljer forsterket med bruk av mørke farger mot hvit bakgrunn. Tårnet er delt i tre markerte seksjoner. Den store takkonstruksjonen, etasjeskillerne og sakristiet er utført i treverk. Taket over midtpartiet er et halvvalmet mansardtak tekket med tjæret trespon. Innvendig har skip og kor tønnehvelvet, bordkledd tak. Tidligere var trolig bordene dekket av malt papp. Sakristiet har saltak med gavl mot nordvest. Takene var opprinnelig smurt med milebrent tjære tilsatt biter av trekull. Kirken hadde opprinnelig tregulv av brede bord, men fikk i 1915 fliser. Kongelosjen er på galleri ved østveggen, losjen stikker noe ut fra galleriet og har seks rokokkofyllinger i front. Kirken har originale sidepulpiturer på skipets vegger mot nord og syd, og på østveggen under kongelosjen. Stolradene i pulpiturene ble leid ut for ett år om gangen på auksjon for å skaffe inntekter til kirken. Dette skal være det eneste stedet i Norge som praktiserte en slik ordning. Mange deler av interiøret er marmorert. miniatyr|Alterseksjonen med prekestol og orgel i samme seksjon med gallerier Alterbildet fremstiller nattverden og er 244 cm høyt og 206 cm bredt. Det er utført i olje på lerret trolig av Jørgen Lyng fra Trondheim. Prekestolen har en lydhimling. Til siden og litt tilbaketrukket for prekestolen er det prekestolgalleri omtrent i høyde med prekestolen, over disse er orgelet med orgelgalleri. Like bak prekestolen er det et lite presterom, et prestesakristi.

You have unsaved changes.

Are you sure you want to leave this page?

Share to