Oluf Wold-Torne startet sin kunstneriske utdanning på Tegneskolen i 1889 før videre utdanning førte ham til kunstakademiet i København og kort tid deretter til Kristian Zahrtmanns frie skole. De mange opphold på skolen fikk stor betydning for Wold-Tornes kunstneriske utvikling og for hans sterke tilknytning til dansk kunstmiljø. Wold-Tornes kunst i 1890-årene veksler mellom stemningspreget naturalisme, nyromantikk og symbolsyntetisme.
Senere fikk han anledning til videre studier i Paris, dit han og hans nære venn Thorvald Erichsen reiste i 1893. De nye stilretninger ble utprøvd i løpet av den berømmelige Vågå-sommeren 1894 da Wold-Torne oppholdt seg i den tradisjonsrike bygden sammen med Thorvald Erichsen, Alfred Hauge, Lars Jorde, Kristen Holbø, Halfdan Egedius, Kris Laache, Alice Pihl, Lalla Hvalstad og Johanna Bugge. Wold-Torne laget en rekke dunkle stemnings- og symbolmettede skisser og utkast.
Sommeren 1900 var Wold-Torne i Kviteseid sammen med Thorvald Erichsen og malte de to interessante bildene, «Unghesten» (Rasmus Meyers Samlinger) og «Aspetreet». Det første, som han for øvrig utførte en annen versjon av to år senere, viser at den nyromantiske retning med symbolistisk undertone fortsatt var levende for ham. Det andre bildet er hva Wold-Tornes biograf Reidar Revold kaller et gjennombruddsbilde som peker fremover i hans kunstneriske utvikling. Det er naturalistisk i sin grunnholdning, men malt med bevisst vilje til disposisjon av fargen og de billedbyggende elementer. Naturens egne farger er påført lerretet lagvis i fasetterte penselstrøk, og bildet forener naturalistiske og dekorative kvaliteter. Denne sommeren malte Thorvald Erichsen sitt kjente Kviteseid-landskap, og samværet gav Wold-Torne rike impulser som bl.a. kommer til uttrykk i «Fra Tanum» (1901, Bergen Billedgalleri). Dette bildet er friere malt og mindre detaljert i landskapsbeskrivelsen.
I de følgende år arbeidet Wold-Torne med å skape en syntese mellom naturalistisk valørmaleri og dekorativ flate. Han bygde gjerne bildene opp med begrenset dybde og satte fargen på lerretet i klare fasetter, malt med brede penselstrøk. Året 1905-06 var viktig for Wold-Tornes kunstneriske utvikling. Etter et år med arbeid og studier i Italia, gjenoppfrisket han i Paris sitt kjennskap til fransk kunst. Særlig må møtet med impresjonistene ha virket forløsende på ham.
Kilde:
Astrup, Ingeborg. (2015, 30. november). Oluf Wold-Torne. I Norsk kunstnerleksikon. Hentet 6. mars 2020 fra https://nkl.snl.no/Oluf_Wold-Torne