Resvoll-Holmsen, født i Vågå i Oppland i 1873, og var blant de første i Norge som skrev hovedfagsoppgave i botanikk. I 1907 dro hun på feltarbeid til Svalbard, og deltok som botaniker på Fyrst Albert I av Monacos ekspedisjon, og ble dermed den første kvinnelige norske forsker på Svalbard. Året etter, i 1907, finansierte og utstyrte hun sin egen ekspedisjon og samlet inn planter og undersøkte vegetasjonsforholdene en rekke steder på Svalbard. Hanna Resvoll-Holmsen ble en av våre første naturvernere, og etterlot seg på den måten en arv vi i dag kan være takknemlige for.
Photo:
Statsbygg
/
Kunst i offentlige rom
Resvoll-Holmsen, født i Vågå i Oppland i 1873, og var blant de første i Norge som skrev hovedfagsoppgave i botanikk. I 1907 dro hun på feltarbeid til Svalbard, og deltok som botaniker på Fyrst Albert I av Monacos ekspedisjon, og ble dermed den første kvinnelige norske forsker på Svalbard. Året etter, i 1907, finansierte og utstyrte hun sin egen ekspedisjon og samlet inn planter og undersøkte vegetasjonsforholdene en rekke steder på Svalbard. Hanna Resvoll-Holmsen ble en av våre første naturvernere, og etterlot seg på den måten en arv vi i dag kan være takknemlige for.
Photo:
Balto, Ann Kristin
/
Kunst i offentlige rom
Resvoll-Holmsen, født i Vågå i Oppland i 1873, og var blant de første i Norge som skrev hovedfagsoppgave i botanikk. I 1907 dro hun på feltarbeid til Svalbard, og deltok som botaniker på Fyrst Albert I av Monacos ekspedisjon, og ble dermed den første kvinnelige norske forsker på Svalbard. Året etter, i 1907, finansierte og utstyrte hun sin egen ekspedisjon og samlet inn planter og undersøkte vegetasjonsforholdene en rekke steder på Svalbard. Hanna Resvoll-Holmsen ble en av våre første naturvernere, og etterlot seg på den måten en arv vi i dag kan være takknemlige for.
Photo:
Mæhlum, Ingun A.
/
Kunst i offentlige rom