• "The Waste" er hugget i rosa marmor, en bergart som var populær i europeiske baderom gjennom 1980-årene. Teknikken kunstnerne har brukt, kalles non finito og betyr «uferdig». Vi ser underkroppen til et menneske som stikker ut ved siden av en vask; resten av kroppen er skjult inne i steinen. Skulpturen er tvetydig i motiv og utførelse.

Verket er plassert mellom Ås kirke og Veterinærbygningen og gir assosiasjoner til liv og dødelighet samt menneskets forfengelighet og avfall. Selv om kunstnerne jobber i et figurativt formspråk og med tradisjonelle teknikker og materialer, kan skulpturene oppfattes som både fremmede og «upassende» i den forstand at noe ikke helt stemmer.

Daniel Dewar og Grégory Gicquel er en engelsk-fransk duo som har jobbet sammen i flere år.
    Photo: Thorvaldsen, Øystein / Kunst i offentlige rom
  • "The Waste" er hugget i rosa marmor, en bergart som var populær i europeiske baderom gjennom 1980-årene. Teknikken kunstnerne har brukt, kalles non finito og betyr «uferdig». Vi ser underkroppen til et menneske som stikker ut ved siden av en vask; resten av kroppen er skjult inne i steinen. Skulpturen er tvetydig i motiv og utførelse.

Verket er plassert mellom Ås kirke og Veterinærbygningen og gir assosiasjoner til liv og dødelighet samt menneskets forfengelighet og avfall. Selv om kunstnerne jobber i et figurativt formspråk og med tradisjonelle teknikker og materialer, kan skulpturene oppfattes som både fremmede og «upassende» i den forstand at noe ikke helt stemmer.

Daniel Dewar og Grégory Gicquel er en engelsk-fransk duo som har jobbet sammen i flere år.
    Photo: Thorvaldsen, Øystein / Kunst i offentlige rom
  • "The Waste" er hugget i rosa marmor, en bergart som var populær i europeiske baderom gjennom 1980-årene. Teknikken kunstnerne har brukt, kalles non finito og betyr «uferdig». Vi ser underkroppen til et menneske som stikker ut ved siden av en vask; resten av kroppen er skjult inne i steinen. Skulpturen er tvetydig i motiv og utførelse.

Verket er plassert mellom Ås kirke og Veterinærbygningen og gir assosiasjoner til liv og dødelighet samt menneskets forfengelighet og avfall. Selv om kunstnerne jobber i et figurativt formspråk og med tradisjonelle teknikker og materialer, kan skulpturene oppfattes som både fremmede og «upassende» i den forstand at noe ikke helt stemmer.

Daniel Dewar og Grégory Gicquel er en engelsk-fransk duo som har jobbet sammen i flere år.
    Photo: Thorvaldsen, Øystein / Kunst i offentlige rom
  • "The Waste" er hugget i rosa marmor, en bergart som var populær i europeiske baderom gjennom 1980-årene. Teknikken kunstnerne har brukt, kalles non finito og betyr «uferdig». Vi ser underkroppen til et menneske som stikker ut ved siden av en vask; resten av kroppen er skjult inne i steinen. Skulpturen er tvetydig i motiv og utførelse.

Verket er plassert mellom Ås kirke og Veterinærbygningen og gir assosiasjoner til liv og dødelighet samt menneskets forfengelighet og avfall. Selv om kunstnerne jobber i et figurativt formspråk og med tradisjonelle teknikker og materialer, kan skulpturene oppfattes som både fremmede og «upassende» i den forstand at noe ikke helt stemmer.

Daniel Dewar og Grégory Gicquel er en engelsk-fransk duo som har jobbet sammen i flere år.
    Photo: Thorvaldsen, Øystein / Kunst i offentlige rom
  • "The Waste" er hugget i rosa marmor, en bergart som var populær i europeiske baderom gjennom 1980-årene. Teknikken kunstnerne har brukt, kalles non finito og betyr «uferdig». Vi ser underkroppen til et menneske som stikker ut ved siden av en vask; resten av kroppen er skjult inne i steinen. Skulpturen er tvetydig i motiv og utførelse.

Verket er plassert mellom Ås kirke og Veterinærbygningen og gir assosiasjoner til liv og dødelighet samt menneskets forfengelighet og avfall. Selv om kunstnerne jobber i et figurativt formspråk og med tradisjonelle teknikker og materialer, kan skulpturene oppfattes som både fremmede og «upassende» i den forstand at noe ikke helt stemmer.

Daniel Dewar og Grégory Gicquel er en engelsk-fransk duo som har jobbet sammen i flere år.
    Photo: Thorvaldsen, Øystein / Kunst i offentlige rom
  • "The Waste" er hugget i rosa marmor, en bergart som var populær i europeiske baderom gjennom 1980-årene. Teknikken kunstnerne har brukt, kalles non finito og betyr «uferdig». Vi ser underkroppen til et menneske som stikker ut ved siden av en vask; resten av kroppen er skjult inne i steinen. Skulpturen er tvetydig i motiv og utførelse.

Verket er plassert mellom Ås kirke og Veterinærbygningen og gir assosiasjoner til liv og dødelighet samt menneskets forfengelighet og avfall. Selv om kunstnerne jobber i et figurativt formspråk og med tradisjonelle teknikker og materialer, kan skulpturene oppfattes som både fremmede og «upassende» i den forstand at noe ikke helt stemmer.

Daniel Dewar og Grégory Gicquel er en engelsk-fransk duo som har jobbet sammen i flere år.
    Photo: Thorvaldsen, Øystein / Kunst i offentlige rom
  • "The Waste" er hugget i rosa marmor, en bergart som var populær i europeiske baderom gjennom 1980-årene. Teknikken kunstnerne har brukt, kalles non finito og betyr «uferdig». Vi ser underkroppen til et menneske som stikker ut ved siden av en vask; resten av kroppen er skjult inne i steinen. Skulpturen er tvetydig i motiv og utførelse.

Verket er plassert mellom Ås kirke og Veterinærbygningen og gir assosiasjoner til liv og dødelighet samt menneskets forfengelighet og avfall. Selv om kunstnerne jobber i et figurativt formspråk og med tradisjonelle teknikker og materialer, kan skulpturene oppfattes som både fremmede og «upassende» i den forstand at noe ikke helt stemmer.

Daniel Dewar og Grégory Gicquel er en engelsk-fransk duo som har jobbet sammen i flere år.
    Photo: Thorvaldsen, Øystein / Kunst i offentlige rom
  • "The Waste" er hugget i rosa marmor, en bergart som var populær i europeiske baderom gjennom 1980-årene. Teknikken kunstnerne har brukt, kalles non finito og betyr «uferdig». Vi ser underkroppen til et menneske som stikker ut ved siden av en vask; resten av kroppen er skjult inne i steinen. Skulpturen er tvetydig i motiv og utførelse.

Verket er plassert mellom Ås kirke og Veterinærbygningen og gir assosiasjoner til liv og dødelighet samt menneskets forfengelighet og avfall. Selv om kunstnerne jobber i et figurativt formspråk og med tradisjonelle teknikker og materialer, kan skulpturene oppfattes som både fremmede og «upassende» i den forstand at noe ikke helt stemmer.

Daniel Dewar og Grégory Gicquel er en engelsk-fransk duo som har jobbet sammen i flere år.
    Photo: Thorvaldsen, Øystein / Kunst i offentlige rom
  • "The Waste" er hugget i rosa marmor, en bergart som var populær i europeiske baderom gjennom 1980-årene. Teknikken kunstnerne har brukt, kalles non finito og betyr «uferdig». Vi ser underkroppen til et menneske som stikker ut ved siden av en vask; resten av kroppen er skjult inne i steinen. Skulpturen er tvetydig i motiv og utførelse.

Verket er plassert mellom Ås kirke og Veterinærbygningen og gir assosiasjoner til liv og dødelighet samt menneskets forfengelighet og avfall. Selv om kunstnerne jobber i et figurativt formspråk og med tradisjonelle teknikker og materialer, kan skulpturene oppfattes som både fremmede og «upassende» i den forstand at noe ikke helt stemmer.

Daniel Dewar og Grégory Gicquel er en engelsk-fransk duo som har jobbet sammen i flere år.
    Photo: Thorvaldsen, Øystein / Kunst i offentlige rom
  • "The Waste" er hugget i rosa marmor, en bergart som var populær i europeiske baderom gjennom 1980-årene. Teknikken kunstnerne har brukt, kalles non finito og betyr «uferdig». Vi ser underkroppen til et menneske som stikker ut ved siden av en vask; resten av kroppen er skjult inne i steinen. Skulpturen er tvetydig i motiv og utførelse.

Verket er plassert mellom Ås kirke og Veterinærbygningen og gir assosiasjoner til liv og dødelighet samt menneskets forfengelighet og avfall. Selv om kunstnerne jobber i et figurativt formspråk og med tradisjonelle teknikker og materialer, kan skulpturene oppfattes som både fremmede og «upassende» i den forstand at noe ikke helt stemmer.

Daniel Dewar og Grégory Gicquel er en engelsk-fransk duo som har jobbet sammen i flere år.
    Photo: Thorvaldsen, Øystein / Kunst i offentlige rom
  • "The Waste" er hugget i rosa marmor, en bergart som var populær i europeiske baderom gjennom 1980-årene. Teknikken kunstnerne har brukt, kalles non finito og betyr «uferdig». Vi ser underkroppen til et menneske som stikker ut ved siden av en vask; resten av kroppen er skjult inne i steinen. Skulpturen er tvetydig i motiv og utførelse.

Verket er plassert mellom Ås kirke og Veterinærbygningen og gir assosiasjoner til liv og dødelighet samt menneskets forfengelighet og avfall. Selv om kunstnerne jobber i et figurativt formspråk og med tradisjonelle teknikker og materialer, kan skulpturene oppfattes som både fremmede og «upassende» i den forstand at noe ikke helt stemmer.

Daniel Dewar og Grégory Gicquel er en engelsk-fransk duo som har jobbet sammen i flere år.
    Photo: Thorvaldsen, Øystein / Kunst i offentlige rom

The waste [Stein]

Add a comment or suggest edits

To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».

Leave a comment or send an inquiry

Share to