Søndre Brekke Hovedbygning

Storgården Søndre Brekke har en lang og minnerik historie. Til sine tider er den heller ikke uten dramatikk. Brekke er nevnt i biskop Eysteins jordbok fra ca. 1400. Alt da er eiendommen delt i et nordre og et søndre Brekke. Søndre Brekke hørte til Mariakirken i Skien helt til 1689, da rådmann i Skien, Hans Jacobsen Falck, nevnes som ”eier og besidder af Bræche Søndre”. Etter en dom i 1694 ble gården solgt ved tvangsauksjon. Den nye eier ble rimeligvis Henrik Adeler, en brorsønn av admiral Cort Adeler. Henrik Adeler var amtmann i Bratsberg fra 1694 til 1711 og medlem av slottsloven fra 1704 til 1711. Henrik Adelers datter Margrethe giftet seg først med sageier og trelasthandler Francis Collier (d. 1699) og få år etter med Petter Rüssel. Han satt som enemagistrat i Skien fra 1716 til 1722. Da ble han fratatt sitt embete, dømt og satt i fengsel på Munkholmen. Fra 1723 til 1741 finner vi fogden Joachim Schweder på Søndre Brekke. Hans sønn, Simon Laurentius, overtok gården, men kom i økonomiske vanskeligheter. Det endte med tvangsauksjon i 1775. Det ble så hans svoger, sageier og reder Jochum Adtzlew som overtok. Omkring 1800 kom økonomien til å vakle også hos Adtzlew-familien. Den eldste sønnen, Petter, måtte snart gi opp sitt bo. Ved auksjon 1806 kjøper Susanna Hedevig Ording eiendommen for 4000 riksdaler. I november 1810 overtar endelig rådmann Niels Aall gården Søndre Brekke for 12500 riksdaler. Gården går dermed inn i sin glansperiode.

Som eldste sønn av rikmannen og rederen Nicolai Benjamin Aall, Porsgrunn, fikk Niels Aall ved skiftet etter farens død i 1789 Ulefos Brug med omfattende skogarealer, Aall-gården i Porsgrunn og flere skip. I årene 1800-1807 bygde Niels Aall Ulefos Hovedgaard, et av de vakreste empire-anlegg i Norge. Han supplerte anlegget med forvalterboligen ”Lille Ulefos” i 1813-1815.

I 1811-13 utførte Niels Aall de omfattende påbygnings- og reparasjonsarbeider på Søndre Brekke. Både Jegerkorpsets kart fra 1796 og andre illustrasjoner fra omkring 1800 gir et pålitelig bilde av bebyggelsen på Søndre Brekke før Aall satte i gang sine arbeider. Et mindre toetasjes hus mot nord (det gamle våningshuset?) og alle de medtatte driftsbygninger ble revet. Med den relativt nye hovedbygningen fra ca. 1780 som utgangspunkt oppførte Niels Aall nåværende nordfløy og sørfløy på Brekke. Ut fra sørfløyen bygde han østre og vestre uthusfløy. På denne måten fikk Brekke det inntunet og uttunet som gården fremdeles har. Det var Byggmester Aasmund Norgaard (1776-1864) som etter regnskapene å dømme utførte arbeidene. Norgaard, som også er kjent som opphavsmannen til tanken om kanalisering av Telemarksvassdraget, ble utdannet i Danmark og Sverige med støtte av brødrene Jacob og Niels Aall. Til utforming av parken på Brekke tilkalte Aall den tyske anleggsgartner Pries. Han ledet dette arbeidet fra 1815 til 1820.

Søndre Brekke med den høyreiste hovedbygningen og de lave fløyene står i dag i alt vesentlig som den gang da Niels Aall hadde gjennomført sine store planer.

I 1830 solgte Niels Aall gården til sin sønn, Hans Aall. Han kom imidlertid ikke til å bo der, men forpaktet den bort til kjøpmann Christian Myhre fra 1832-55, og siden til bankkasserer Hans Hoell, som kjøpte gården i 1864. Etter Hoells død solgte hans arvinger gården til skipsreder Nils P. Høier i 1890. Det var han som i 1909 solgte gården til museumsbruk.

En takst fra 1846 forteller litt om den gamle bruken av de forskjellige hus og rom på Brekke. Sørfløyen inneholdt da bryggerhus, pikekammer, rullebod, drengestue, to kontorer og to pakkværelser. Nordfløyen hadde to saler, derav en med ”orchester” dvs. festsalen, fem gjesteværelser og et pakkværelse.