Part of exhibition
History
-
Villandstugu
Hallingstugu fra ca.1745
Bygd av Torkjell Villand for broren Tolleiv som eide Søre Villand i Hol.
En av de mest særpregede og flottest dekorerte stuene i Hallingdal. Flyttet til Hallingdal Folkemuseum i 1909.
Denne stuetypen ble vanlig i Hallingdal på 1700-tallet. Stugu bærer preg av at byggmesteren i en periode hadde vært soldat i Danmark og fått nye impulser. De snodde stolpene og svalgangen på gavlen var noe av det nye han tilførte byggekulsten i Hallingdal. Interiøret er rikt utstyrt med snekrede skap, hyller og benker med barokke trekk, trolig formgitt av Torkjell. Stugu har hatt peis fra starten, en nyvinning som erstattet åren og røykovnen. Gården hadde på en tid tre beboelseshus; setestugu hvor familien bodde til vanlig, kårstugu for den eldre generasjonen og denne stugu som etter at den fikk innvendig dekor sto mest på stas som gjestestugu. Vi vet at den seinere ble brukt ved barsel.
Dekor
Interiøret ble dekorert i 1824 av Embrik Herbrandsen Bæra fra Ål. Det var Elling Tolleivson, den rikeste av Villands eiere som sammen med kona Ragnhild kostet arbeidet, og sørget for å få både navn i taket og portrett over høgsetet.
Dette interiøret er et av praktstykkene i rosemalingen i Hallingdal. I stua finnes engler, kjemper og riddere blant fantasiblomster og akantusranker. I kammerset har Embrik dekorert tønnetaket med en ”himmelsk” by og fantastiske fabeldyr. Seng og skap er malt i 1816 av Knut Luraas fra Tinn i Telemark.
Nedre del av veggene og alt interiøret er malt med oljefarger, mens taket og øvre del av veggen er malt med vannoppløselig limfarge slik skikken var.
Villandætta
Elling Nilson var den av folket på Villand som først utmerket seg. Han var en av lederne av et opprør mot ekstraskatten i 1713. Han ble etterfulgt av datteren Ragnhild (1692-1752) og hennes første mann Ola Tolleivson Upsata, kjent som ”Blank Ola”. Han slo seg opp som hestehandler og ble en holden mann. Han gikk med søljer på brystet og sølvspenner på skoene. Han skal ha vært en kjempekar og det sies at også Ragnhild raget et hode over andre kvinnfolk.
Ragnhild var gift to ganger og fikk 8 sønner som er blitt kalt Villandkjempene. Flere av dem hadde et stridig temperament som resulterte i både slosskamper og andre voldeligheter. Tolleiv endte i en periode på tukthus og Svein ble gående fredløs etter et mannedrap, mens Torkjell derimot brukte sine krefter på andre områder. Han var en rikt begavet mann og ble viktig for den kulturelle utviklingen i Hallingdal, særlig innen byggekunsten.
Villandbrødrene var alle likevel respekterte og vel ansette menn som fikk sentrale posisjoner i bygda. Men det er ikke bare mennene i slekta som var beryktet. Flere av kvinnene var også kjent for sitt voldsomme temperament, noe som kanskje var nødvendig for å tøyle disse mennene.
Mer i ”Villandsætten” av O. Olavsen og Halvdan Koth.
Steinen inntil gavlveggen ute er et såkalt ”lyft”, en stein som viste hvor mye en sterk mann kunne løfte og gjerne fikk navn etter ham. Slike steiner finnes mange steder i landet, ofte med tilhørende historier. Denne skal ha vært Villandkjempenes lyft før den brakk i to.
Classification
-
- Boliger (Outline)OU 342
License information
- License Contact owner for more information
Metadata
- IdentifierHFN-bygning 003 Villandstugu
- Part of collectionHallingdal Museum
- Owner of collectionStiftelsen Hallingdal Museum
- InstitutionHallingdal Museum
- Date publishedSeptember 29, 2015
- Date updatedApril 19, 2024
- DIMU-CODE021055936662
- UUIDd2ad723c-c7e1-49a0-b342-d4ba1f9172ce
- Tags
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».