Part of exhibition
History
-
-
Frå føraren på Valdres Folkemuseum (2012):
"Totenbue frå garden Flatigarde, gnr. 115, bnr. 2, i Etnedal vart bygd sist på 1700-talet. Oppsett på Valdres Folkemuseum i 1954. Toetasjes laftebygning med to rom i kvar høgd og med svalgang i fyrste og andre høgda. Bygningen, som skal illustrere stabburet på ein storgard, hadde ei noko anna historie medan han stod på Flatigarde. Utover på 1800-talet hadde ei rekkje gardar på flatbygdene stellingsfe i Valdresfjella. Innsetjingsbua på Flatigarde vart bygd opp av Toten-bønder. Romma i fyrste høgda nytta dei som stallplass og lagerplass for reiskapar, medan andre høgda var lagringsplass for bumaten til dei fekk fullt lass heim."
Frå Knut Hermundstads handskrevne Husbok for Valdres Folkemuseum (1950-talet):
"Totenbue" eller "innsetjingsbue" er eit sermerkt og eineståande hus. Den store Flatøydegarden leigde i gamal tid truleg gjennom både 1700 og 1800 åri bort stølar åt gardar på Toten, som låg til [?] med buskapene sine i Etnedalsfjelli. Innsetingsbui er truleg bygd av desse totenbøndene. Dei nytta huset til stall i fyrste høgdi og til oppbevaring av budsått eller bumat i andre høgdi. Når dei skulle til støls køyrde dei til Flatøydegarden. Der sette dei att køyreredskapen og selar. I bui hadde dei kløyvereiskap. Så sette dei inn koppar og kar, mat og klede dei hadde med. Her stod det til dei fekk kløyvja det til støls. Dei tok med seg frå stølen bumat, som dei sette inn til dei hadde fått fullt lass. Så var det å lesse dette på vognene, setja inn kløvreiskapen til neste gong dei kom att. Huset er bygt i 1700-talet. Det var tekt med spon, og dette tekkningsvyrket har V.F. og nytta. Muset fekk huset av (Fredrik) Ringnes, og det vart sett oppat på same tid og av dei same byggmeisterar som flytte og sette opp Flateøydegardsbygningen.
Frå arkitekt MNAL K. Sukke: "Byggeskikkane i Valdres", Valdres Bygdebok V del 2 (1964):
"Eit loft av dimensjonar har vi i Innsettingsbua frå Etnedal. Huset er opphaveleg sett opp av Toten-bønder som støla i Etnedalsfjella. Dei 2 roma i 1. høgda vart nytta til stallar. Roma i 2. høgda var til lagring av bumat i til dei fekk fullt lass heim. Huset står på fundament av stein. Nova er hesthovudnov. Svala er enkelt og fint forma. Huset er sannsynleg frå 1. del av 1700-åra."
Frå Knut Hermundstads artikkel "Stølsbruket" i Valdres Bygdebok bind 5 (1964):
s. 230-: "Stølsbruk for dei som vanta støl. Stølslause gardar leigde seg ofte støl på eit visst åremål eller for året. Leiga var jamt verre gjødsli av krøteri, så stølseigaren fekk gjødsle opp sætervollane sine. I S.A. og E. var det sume sætereigarar som hadde ein serrett til å hamne utanbygds stellingsfe på sætrane sine. Dei kunne få brennevin, tøy, erter o.a. i leige. Stølseigaren laut då halde sæterhusi i stand og halde ved. Men krøtereigaren laut råda til veden sjølv. Hest til vedkøyring fekk dei vanleg låne av sætereigaren. Vart det for mykje krøter i stølshamnane, greip bøndene inn og sette strenge regler for krøtertalet kvar stølseigar kunne setja inn i hamnen. (...) Flatbygdbønder som fekk seg stølsbruk i Valdres, sette stundom bort buskapen sin til stellings. ANdre gonger leigde dei støl og budeie med 1-2 underbudeior. Sume tider var det sveitsarar som stelte. (...) Stundom kom flatbygdingane sjølve med feet sitt, og om hausten henta dei det. Dei flatbygdingane som hadde fe i Ø.S. og Skrautvål i N.A., jaga feet opp i Gudbrandsdalen til Leirvollen og så over fjellet til Valdres. Same vegen fór dei heimatt. Om hausten kom gjerne flatbygd-bonden køyrande med 2-3 beite og frakta heim bumaten som var laga på Valdres-stølane. Stellerane hadde sytt for at alt var kløvja ned til køyrevegane i bygdene, der det var innseting. På Flatøydgarden i E. hadde Toten-bøndene sett opp ei eige innsetingsbu med stallar i fyrste høgdi og stabbursrom i andre høgdi for bumaten. Denne innsetingsbui eller Toten-bui står no på Valdres Folkemuseum. I E. var det elles innseting på Smiugarden, i Reinli i S.A. på Ro og for Tisleidalen på Åbjør. Krøtereigarane svara 6 skilling bp. for denne heimkløvjing."
Elles (2015):
På Valdres Folkemuseum har Totenbue fått nytt flistak i 1985 og i 2014. Flistak vart brukt på ein del på hus i søre delen av Valdres, i Sør-Aurdal og Etnedal kan me framleis finna slike. I samband med ei større handverkarsamling i 2014 fekk me høvla ein del flis, dette vart gjort med høvel dragen av hest. (OAR)
Arne Berg og Knut Hermundstad var på befaring til Flatigarde før flyttinga. Sjå Arne Bergs arkiv som Norsk Folkemuseum har lagt ut på digitaltmuseum.no, mellom anna:
http://digitaltmuseum.no/011013358317?query=flatigarden&pos=1
http://digitaltmuseum.no/011013360083?query=flatigarden&pos=13
ENGLISH:
Totenbue from Flatigarde: Totenbue, from Flatigarde Farm in Etnedal, was built at the end of the 18th century and rebuilt at the museum in 1954. It is a two storey log house with two rooms on each floor and a outside gallery on both floors. While intended to illustrate a storehouse on a large farm, the building had a rather different history while it stood at Flatigarde. During the nineteenth century a number of lowland farms had their cows out to graze in the mountains of Valdres. This building was put up by farmers from Toten (a district on the west bank of Lake Mjøsa). The ground floor was used as a stable and to store harness and tools, while the first floor was used to store provisions for those out on the mountain pastures until the had a full load to bring home.
FRANÇAIS:
Totenbue, grenier de Flatigarde: Le grenier Totenbue de la ferme Flatigarde, à Etnedal, a été construit vers la fin du 18ème siècle, et reconstruit à Valdres Folkemuseum en 1954. C’est une maison en rondins à deux étages, avec deux pièces et des galeries extérieures aux deux étages. Le bâtiment, représentant le grenier d’une grande ferme, a une histoire quelque peu particulière de la période à Flatigarde. Au 19ème siècle, beaucoup de fermes au sud de Valdres (entre autres les fermes à Toten), ont mis leur bétail au fourrage dans les montagnes de Valdres. Le grenier Totenbue, utilisé comme remise, a été construit par des fermiers de Toten. Les pièces au rez-de-chaussée étaient utilisées comme écurie et remise d’outils, tandis que les pièces à l’étage servaient de grenier à provisions.
-
Oppføring - 1780 — 1790
Usikker datering -
Aksesjon - 1952
- Giver/siste eier Ringnes, Fredrik
-
Gjenoppføring - 1954
-
Classification
-
- Bygninger (Outline) OU 340
Placement
References
-
- Relaterte objekter Digitaltmuseum/Norsk Folkemuseum. Fotograf: Arne Berg Flere objekter ligger på Digitaltmuseum.no under Norsk Folkemuseum/Flatigarden.
- Relaterte objekter Digitaltmuseum/Norsk Folkemuseum. Fotograf: Arne Berg
- Litteraturreferanse Harald Hvattum: Valdres bygdebok. Gard og bygd i Etnedal - Band B
- Litteraturreferanse Knut Hermundstad: "Stølsbruket" i Valdres Bygdebok bind 5
- Litteraturreferanse K. Sukke: "Byggeskikkane i Valdres", Valdres Bygdebok V del 2
License information
- License Contact owner for more information
Metadata
- Identifier VFF.043
- Part of collection Valdres Folkemuseum
- Owner of collection Valdresmusea
- Institution Valdres Folkemuseum
- Date published November 26, 2015
- Date updated December 3, 2021
- DIMU-CODE 021056020004
- UUID 83a18f3e-a92d-4f6f-b6ee-90675150943e
- Tags
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».