1752
Huset ble bygd av presten Geelmuyden og utseendet er nokså uendret siden 1752, bortsett fra at vinduer og hovedportal er fornyet. Svaitakene er an takelig opprinnelige. Storstuen eller "herrekammeret" utgjorde i sin tid hele østre del av huset. Herrekammeret var påbudt på prestegårder som losji for biskoper og andre fornemme reisende. Selve rommet var litt smalere enn bygningskroppen, den ble utfylt av en svalgang på baksiden. De største forandringene i huset skjedde i 1820-årene da den gamle storstuen ble delt i fire rom. Disse rommene har klassisistisk stilpreg i kontrast til rokokkoformene i rommene mot vest. Kjøkkenet kan gi en idé om den matkulturen som prestegårdene var bærere av.
Norsk folkemuseums guidebok, 1996
Photo:
Reinsfelt, Anne-Lise
/
Norsk Folkemuseum
1752
Huset ble bygd av presten Geelmuyden og utseendet er nokså uendret siden 1752, bortsett fra at vinduer og hovedportal er fornyet. Svaitakene er an takelig opprinnelige. Storstuen eller "herrekammeret" utgjorde i sin tid hele østre del av huset. Herrekammeret var påbudt på prestegårder som losji for biskoper og andre fornemme reisende. Selve rommet var litt smalere enn bygningskroppen, den ble utfylt av en svalgang på baksiden. De største forandringene i huset skjedde i 1820-årene da den gamle storstuen ble delt i fire rom. Disse rommene har klassisistisk stilpreg i kontrast til rokokkoformene i rommene mot vest. Kjøkkenet kan gi en idé om den matkulturen som prestegårdene var bærere av.
Norsk folkemuseums guidebok, 1996
Photo:
Bjørn-Hansen, Kristoffer
/
Norsk Folkemuseum
1752
Huset ble bygd av presten Geelmuyden og utseendet er nokså uendret siden 1752, bortsett fra at vinduer og hovedportal er fornyet. Svaitakene er an takelig opprinnelige. Storstuen eller "herrekammeret" utgjorde i sin tid hele østre del av huset. Herrekammeret var påbudt på prestegårder som losji for biskoper og andre fornemme reisende. Selve rommet var litt smalere enn bygningskroppen, den ble utfylt av en svalgang på baksiden. De største forandringene i huset skjedde i 1820-årene da den gamle storstuen ble delt i fire rom. Disse rommene har klassisistisk stilpreg i kontrast til rokokkoformene i rommene mot vest. Kjøkkenet kan gi en idé om den matkulturen som prestegårdene var bærere av.
Norsk folkemuseums guidebok, 1996
Photo:
Bjørn-Hansen, Kristoffer
/
Norsk Folkemuseum
1752
Huset ble bygd av presten Geelmuyden og utseendet er nokså uendret siden 1752, bortsett fra at vinduer og hovedportal er fornyet. Svaitakene er an takelig opprinnelige. Storstuen eller "herrekammeret" utgjorde i sin tid hele østre del av huset. Herrekammeret var påbudt på prestegårder som losji for biskoper og andre fornemme reisende. Selve rommet var litt smalere enn bygningskroppen, den ble utfylt av en svalgang på baksiden. De største forandringene i huset skjedde i 1820-årene da den gamle storstuen ble delt i fire rom. Disse rommene har klassisistisk stilpreg i kontrast til rokokkoformene i rommene mot vest. Kjøkkenet kan gi en idé om den matkulturen som prestegårdene var bærere av.
Norsk folkemuseums guidebok, 1996
Photo:
Norsk Folkemuseum
1752
Huset ble bygd av presten Geelmuyden og utseendet er nokså uendret siden 1752, bortsett fra at vinduer og hovedportal er fornyet. Svaitakene er an takelig opprinnelige. Storstuen eller "herrekammeret" utgjorde i sin tid hele østre del av huset. Herrekammeret var påbudt på prestegårder som losji for biskoper og andre fornemme reisende. Selve rommet var litt smalere enn bygningskroppen, den ble utfylt av en svalgang på baksiden. De største forandringene i huset skjedde i 1820-årene da den gamle storstuen ble delt i fire rom. Disse rommene har klassisistisk stilpreg i kontrast til rokokkoformene i rommene mot vest. Kjøkkenet kan gi en idé om den matkulturen som prestegårdene var bærere av.
Norsk folkemuseums guidebok, 1996
Photo:
Norsk Folkemuseum