History
-
Fra Øyre i Fåberg, Lillehammer. Bygd 1459. Flyttet til Fåberg prestegard på 1500-tallet. Gjenreist i Anders Sandvigs hage 1896, til Maihaugen 1904, flyttet til søndre tjern 1920 og flyttet til nåværende sted 1937.
Biskopen fikk bygd dette kapellet, som lå ved Øyra ved elva Gudbrandsdalslågen i Fåberg. Der hadde biskopen store økonomiske interesser i lågåsildfisket som foregikk i området hver høst. I middelalderen var det i tillegg til sognekirkene også vanlig med høgendeskirker i bygdene. Det var privatkirker som var bygd for å betjene folket på en gard eller et grendelag. Fiskerkapellet er et slikt privatkapell. Fiskerkapellet er den eldste bevarte laftede kirkebygningen i Norge. I middelalderen bygde man som regel kirker i stavteknikk. Lafteteknikken ble brukt til de fleste andre bygninger. Det finnes bare noen få eksempler på at kirker ble bygd i lafteteknikk. Fiskerkapellet er den eneste som fortsatt står.
På nordveggen har kapellet en latinsk innskrift:
ANNO DOMINI MCDLIX IN CRAS[TIN]O SANCTI LAMBERTI FVIT HIC CAPELLA CONSECRATA IN HONORE SANCTE MARIE VIRGINIS ET SANCTI OLAVI REGIS ET MARTIRIS PRO MANVS DOMINI GUNARI EPISCOPUS HAMARENSIS [NEC NO)N ET PER IPSUM FUNDATA ORATE PRO ANIMA ILLIVS.
I det Herrens år 1459 på dagen etter den hellige Lambertus dag ble dette kapellet innviet til ære for den hellige jomfru Maria og den hellige Olav, konge og martyr, av herr Gunnar biskop på Hamars hånd, som også har grunnlagt det. Be for hans sjel.
Kapellet har 12 kors som er risset inn i veggene, tre på hver vegg. Det er innvielseskors, kors som ble risset inn når biskopen foretok innvielsen til kirke. Det er tre kors, ett for hver av Gud Fader, Kristus og Den hellige ånd, på fire vegger, en for hver evangelist. Til sammen 12 kors, ett for hver apostel.
Etter reformasjonen i 1537 ble kapellet flyttet til prestegarden i Fåberg, der det var brukt som stabbur. Anders Sandvig kjøpte det i 1896 og satte det i stand som kapell. Et steinalter ble muret opp, og alterplaten er den gamle alterplaten fra Lillehammer kirke. Midt på alteret finner vi et hulrom dekket av en skiferplate. Det er relikviegjemmet, slik alle altere hadde det i middelalderen. Til daglig var imidlertid alteret dekket med en duk.
Lågåsild (Coregonus albula) er en laksefisk som ligner på sik. Den lever i mange vann og sjøer på Østlandet og enkelte steder på Jæren og Sørlandet. Ellers finnes den i andre skandinaviske land, i Mellom-Europa og i Asia. Fram til 1960-årene var salt lågåsild viktig i det daglige kostholdet for folk ved nordenden av Mjøsa. Det største lågåsildfisket foregikk i Mjøsa om sommeren. Ved nordenden av Mjøsa ble silda tatt med not eller håv i begynnelsen av oktober. Da gikk den mot utløpet av Gudbrandsdalslågen. Tidligere ble mye lågåsild fanget i mælkrakk. Tradisjonelle redskaper blir fremdeles brukt i fiske etter lågåsild.
Produksjon: 1459 (Innskrift)
Flytting: 1537 (Omkring)
Flyttet fra Øyre til Fåberg prestegardFlytting: 1896
Flyttet fra Fåberg prestegard til Anders Sandvigs hage, Jernbanegata, LillehammerFlytting: 1920
Flyttet på Maihaugen fra nord for Nordre tjern til sør for Søndre tjern.Flytting: 1904
Flyttet fra Jernbanegata til nord for Nordre tjern på Maihaugen.Flytting: 1937
Flyttet på Maihaugen fra sør for Søndre tjern til setertjernet
License information
- License Contact owner for more information
Metadata
- IdentifierSS-P-01
- Part of collectionMaihaugen
- Owner of collectionMaihaugen
- InstitutionMaihaugen
- Date publishedFebruary 9, 2019
- Date updatedJune 6, 2023
- DIMU-CODE021058237383
- UUIDe9fd1ab2-dade-49c9-b5e1-d2c6b0f61067
- Tags
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».