Skolen på Hesthammer er den eldste skolestua i Tysvær og ble bygget i 1863.
Skolen er bygget av bygg mester Erik Eriksen Hesthammer. Skolestua ble bygget på en tomt i utmarka på Falkeid. Fem bruk avsto grunn til skolen og 18 grunneiere skrev under på det. Skolekretsen bekostet steingjerde rundt skoletomta i 1883. I nesten hund...
Skolen på Hesthammer er den eldste skolestua i Tysvær og ble bygget i 1863.
Skolen er bygget av bygg mester Erik Eriksen Hesthammer. Skolestua ble bygget på en tomt i utmarka på Falkeid. Fem bruk avsto grunn til skolen og 18 grunneiere skrev under på det. Skolekretsen bekostet steingjerde rundt skoletomta i 1883. I nesten hundre år, fra 1863 til 1959, var skolen i bruk som småskole og forsamlingshus. Barna kom fra gårdene Skogen, Årvik, Kårstø, Sandvik, Falkeid, Hesthammer, Storhaug, Dyrdal, Søre Åsen, Hersdal og Søre Askeland. Skolestua kunne ha 10-15 elever. Guttene og jentene satt på hver sin side av klasserommet. Skolen ble bygget ved vegen fra Hesthammer til Årvik, som er en av de eldre bygdeveiene i Tysvær. I gangen er det lagret torv og ved til fyring i ovnen.
Hesthammer skole er et resultat av innføring av Fastskoleloven av 1860. Da ble det lovbestemt at skolegang skulle endres fra omgangsskoler rundt på gårdene til at hver krets skulle ha sin egen skolebygning. I 1896 ble det bygget ny skole på Falkeid og det ble skilt mellom små- og storskole. Da gikk barna to år i småskolen på Hesthammer og deretter fem år på storskolen på Falkeid. Småskolen fortsatte fram til 1959 da et nytt skolehus på Falkeid stod ferdig og all undervisning ble flyttet dit.
Tre, lafteverk, tømmer eller planker
Skolebygningen er en en-etasjes bygning uten takutstikk. Inngang fra kortvegg i nord. Huset er satt opp på en lav tørrsteinsmur. Hovedrommet, klasserommet, er en laftet kasse. Gangen er kun i bindingsverk og består av uisolert stående bordkledning. Kledningen er vertikal, over- og underliggerbord med kantskjæring. Over gang og klasserom er det et åpent loft. Taket er et sperretak, tekket med enkel teglstein. Skolen hadde opprinnelig murt pipe over tak, noe den ikke har i dag. Bygningen er svært enkel i utforming, uten dekor, og kan beskrives som klassisistisk. Gavlsidene har ikke takutspring og langsidene har bare kort gesims. Bygningen skiller seg ut ved å ha stående kledning. Det vanlige for området var liggende kledning, tilsvarende det man bruker på våningshus.
På begge langveggene er det to vinduer i krysspost. Vinduene er 4-rams, og det ene nederste vindusglasset er sidehengslet, og det ene øvre vindusglasset er topphengslet. Det skal ha vært andre vinduer her tidligere, tofagsvinduer med seks ruter .
Innerveggene er i liggende suet plank. Pultene er lange med lange benker til, slik de stod frem til 1939. I 1939 fikk de enkle pulter som det står eksempel på i gangen. Ovnen står omtrent midt i rommet og er en rikt dekorert rundovn, en sylinderovn, også kalt "rundbrenner», produsert av O. Mustad og Søn. Det skal ikke ha vært verken parafinlamper eller elektrisitet som lyskilde til bygget. Loftet er uinnredet og det er teglmurt loddpipe fra bjelkelaget over ovnen. I gangen er det en rekke med spiker i tømmeret som elevene kunne henge ytterklærne på.
Status of buildingOppført
BreddeKortvegg sør6.06 m
LengdeLangvegg sør7.35 m
HøydeMønehøyde5.75 m
HøydeLangvegg2.7 m
ArealBrutto grunnflate44.5 m2
Levels2 Over gang og klasserom er det et åpent loft.
Hesthammer skole gikk ut av bruk i 1959. Tidligere museumsbestyrer Nils H. Tuastad var på befaring på Hesthammer allerede i 1960. Da ville Tysvær kommune velge ett skolebygg til bevaring. Tuastad foretrakk Krabbatveit:
«Derifrå bar det til Falkeid, der fm. i skulestyret, Sverre Høyvik, vart med på synsbefaringa av skulehuset på Hesthammar. Det er bygt i 1863 og er eitt av dei to første skulehusa som vart bygde i Tysvær. Det andre er Eikje skulehus som var bygt same året. Men det er nå ombygt og påbygt til bedehus. Skulehuset på Hesthammar har fått nye, storruta vindaugo og nytt galv, men står elles heilt slik det var den gong det var bygt med trekvite tømmervegger og trekvitt tak – i god stand, og ikkje lite av det eldste inventaret finst ennå på lemen, dertil er dei opphavlege små-rutete vindaugo tatt vare på. Det er ikkje tvil om at det både byggjehistorisk og reint skule-historisk er huset på Krabbatveit som er mest sjeldsynt og verdfullt og difor er det av dei 3 husa me såg på som bør takast vare på.»
Tysvær kommune bestemte tidlig at de ville ta vare på Hesthammer skule, ikke minst takket være Sverre Høyvik, formann i Tysvær skulestyre. Han samlet inn gjenstander for å ta vare på skolehistorien. Formannskapet i Tysvær vedtok i 1976 at Hesthammer skule skulle bli stående . Hesthammer skole fungerte mer eller mindre som et privat museum på 1970- og 80-tallet. Skolebygningen ble satt i stand av Karmsund folkemuseum i 1999 for midler fra Tysvær kommune. Samme år ble Hesthammer skole en del av Karmsund folkemuseum og det ble utarbeidet avtale om disponering. Avtalen er verken underskrevet eller tinglyst. I avtalen fremgår det at Tysvær kommune er den formelle eieren av bygningen, mens Karmsund folkemuseum tar ansvar for å sikre anlegget kompetent antikvarisk forvaltning ved vedlikehold av bygning, interiør og terreng. Bygningen er imidlertid innenfor gnr. 51 bnr. 24, som er i privat eie
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».