• Aakreløa kom på plass i 1954. 900 kroner ble gitt for bygningen, i tillegg kom stokker for 200 kroner til nødvendige utskiftninger. Låven eller loo var på den tiden eneste bygget som sto igjen på Aakre, bygget i 1770, og sto i veikanten midtveis mellom Stivi og Brekke. Dette er en vanlig låvetype, en såkalt køyrelåve eller treskelåve, med lagerrom eller lugu på hver side. Her lagret man høyet, og for kornet før det ble tresket. Bygg og hvete på den ene siden og havren på den andre. Oppå høyet ble kornbanda lagt i ringer, tett i tett med toppen inn. Dette var for at musene ikke skulle forsyne seg før treskingen kom i gang. 
Gulvet i treskelåven måtte være tett, for det var her treskingen ble gjort. Det samme gjaldt endeveggen. I andre enden av treskelåven var det et hull i gulvet der agnene ble sopa ned i underlåven.
    Photo: Norsk Industriarbeidermuseum
  • Aakreløa kom på plass i 1954. 900 kroner ble gitt for bygningen, i tillegg kom stokker for 200 kroner til nødvendige utskiftninger. Låven eller loo var på den tiden eneste bygget som sto igjen på Aakre, bygget i 1770, og sto i veikanten midtveis mellom Stivi og Brekke. Dette er en vanlig låvetype, en såkalt køyrelåve eller treskelåve, med lagerrom eller lugu på hver side. Her lagret man høyet, og for kornet før det ble tresket. Bygg og hvete på den ene siden og havren på den andre. Oppå høyet ble kornbanda lagt i ringer, tett i tett med toppen inn. Dette var for at musene ikke skulle forsyne seg før treskingen kom i gang. 
Gulvet i treskelåven måtte være tett, for det var her treskingen ble gjort. Det samme gjaldt endeveggen. I andre enden av treskelåven var det et hull i gulvet der agnene ble sopa ned i underlåven.
    Photo: Norsk Industriarbeidermuseum
  • Aakreløa kom på plass i 1954. 900 kroner ble gitt for bygningen, i tillegg kom stokker for 200 kroner til nødvendige utskiftninger. Låven eller loo var på den tiden eneste bygget som sto igjen på Aakre, bygget i 1770, og sto i veikanten midtveis mellom Stivi og Brekke. Dette er en vanlig låvetype, en såkalt køyrelåve eller treskelåve, med lagerrom eller lugu på hver side. Her lagret man høyet, og for kornet før det ble tresket. Bygg og hvete på den ene siden og havren på den andre. Oppå høyet ble kornbanda lagt i ringer, tett i tett med toppen inn. Dette var for at musene ikke skulle forsyne seg før treskingen kom i gang. 
Gulvet i treskelåven måtte være tett, for det var her treskingen ble gjort. Det samme gjaldt endeveggen. I andre enden av treskelåven var det et hull i gulvet der agnene ble sopa ned i underlåven.
    Photo: Norsk Industriarbeidermuseum
  • Aakreløa kom på plass i 1954. 900 kroner ble gitt for bygningen, i tillegg kom stokker for 200 kroner til nødvendige utskiftninger. Låven eller loo var på den tiden eneste bygget som sto igjen på Aakre, bygget i 1770, og sto i veikanten midtveis mellom Stivi og Brekke. Dette er en vanlig låvetype, en såkalt køyrelåve eller treskelåve, med lagerrom eller lugu på hver side. Her lagret man høyet, og for kornet før det ble tresket. Bygg og hvete på den ene siden og havren på den andre. Oppå høyet ble kornbanda lagt i ringer, tett i tett med toppen inn. Dette var for at musene ikke skulle forsyne seg før treskingen kom i gang. 
Gulvet i treskelåven måtte være tett, for det var her treskingen ble gjort. Det samme gjaldt endeveggen. I andre enden av treskelåven var det et hull i gulvet der agnene ble sopa ned i underlåven.
    Photo: Norsk Industriarbeidermuseum
  • Aakreløa kom på plass i 1954. 900 kroner ble gitt for bygningen, i tillegg kom stokker for 200 kroner til nødvendige utskiftninger. Låven eller loo var på den tiden eneste bygget som sto igjen på Aakre, bygget i 1770, og sto i veikanten midtveis mellom Stivi og Brekke. Dette er en vanlig låvetype, en såkalt køyrelåve eller treskelåve, med lagerrom eller lugu på hver side. Her lagret man høyet, og for kornet før det ble tresket. Bygg og hvete på den ene siden og havren på den andre. Oppå høyet ble kornbanda lagt i ringer, tett i tett med toppen inn. Dette var for at musene ikke skulle forsyne seg før treskingen kom i gang. 
Gulvet i treskelåven måtte være tett, for det var her treskingen ble gjort. Det samme gjaldt endeveggen. I andre enden av treskelåven var det et hull i gulvet der agnene ble sopa ned i underlåven.
    Photo: Norsk Industriarbeidermuseum
  • Aakreløa kom på plass i 1954. 900 kroner ble gitt for bygningen, i tillegg kom stokker for 200 kroner til nødvendige utskiftninger. Låven eller loo var på den tiden eneste bygget som sto igjen på Aakre, bygget i 1770, og sto i veikanten midtveis mellom Stivi og Brekke. Dette er en vanlig låvetype, en såkalt køyrelåve eller treskelåve, med lagerrom eller lugu på hver side. Her lagret man høyet, og for kornet før det ble tresket. Bygg og hvete på den ene siden og havren på den andre. Oppå høyet ble kornbanda lagt i ringer, tett i tett med toppen inn. Dette var for at musene ikke skulle forsyne seg før treskingen kom i gang. 
Gulvet i treskelåven måtte være tett, for det var her treskingen ble gjort. Det samme gjaldt endeveggen. I andre enden av treskelåven var det et hull i gulvet der agnene ble sopa ned i underlåven.
    Photo: Norsk Industriarbeidermuseum
  • Aakreløa kom på plass i 1954. 900 kroner ble gitt for bygningen, i tillegg kom stokker for 200 kroner til nødvendige utskiftninger. Låven eller loo var på den tiden eneste bygget som sto igjen på Aakre, bygget i 1770, og sto i veikanten midtveis mellom Stivi og Brekke. Dette er en vanlig låvetype, en såkalt køyrelåve eller treskelåve, med lagerrom eller lugu på hver side. Her lagret man høyet, og for kornet før det ble tresket. Bygg og hvete på den ene siden og havren på den andre. Oppå høyet ble kornbanda lagt i ringer, tett i tett med toppen inn. Dette var for at musene ikke skulle forsyne seg før treskingen kom i gang. 
Gulvet i treskelåven måtte være tett, for det var her treskingen ble gjort. Det samme gjaldt endeveggen. I andre enden av treskelåven var det et hull i gulvet der agnene ble sopa ned i underlåven.
    Photo: Elle, Lisa Amalie / Norsk Industriarbeidermuseum

Aakreløa

Add a comment or suggest edits

To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».

Leave a comment or send an inquiry

Select the images you want to order

Share to