History
-
-
Reinesnaustet ved Ulvangsfjorden er trolig et av Helgelands eldste bevarte naust. Det er antatt å være bygd på midten av 1800-tallet, ca. 1880, og ligger beskyttet til i terrenget på Buneset.
En gjengrodd sti fører ned mot sjøen. For noen generasjoner siden var stien kjerreveien, «Syveien». Den gikk mellom småbruket Reineshåjen og Buneset ved sjøen. Der står fortsatt gårdens siste naust, trygt og godt ovenfor øverste flomål. På begge langsidene gir berget ly for vinden. Plasseringa ga beskyttelse mot været, men medførte samtidig at båtoppsett og sjøsetting ble utfordrende. Mellom naustet og sjøen skjærer en bratt fure seg inn i berget som naustet står på. Over furen ble lunner, trestammer som båten kunne gli på, lagt. Den bratte stigninga gjorde at transporten av båten inn og ut av naustet ikke var noen enkel sak, hvis man skulle håndtere den alene. Men siden slike gjøremål var fellesplikt for mennene i bygda deltok flere i arbeidet, og det var likevel mulig å gjennomføre med håndkraft.Naustene ble bygd etter størrelsene på båtene, og kan forenklet deles inn i to hovedgrupper; storbåtnaust og småbåtnaust. Storbåtnaustene var beregnet på de største båtene, fembøringer og åttringer. Disse hadde gjerne et lite utbygg over naustdøra, og stokken under døra på gavlveggen mot sjøen kunne fjernes. Reines-naustet er en mellomstørrelse. Det har verken utbygg eller fjernbar stokk, men er samtidig større enn småbåtnaustene. Langveggenes lengde måler 13,7 meter, mens gavlveggene måler 5,48 m i lengden.
På gavlveggen mot sjøen har naustet dobbeltdør. Mens døra mot gården er en mindre enkeltdør. Sistnevnte var inn- og utgangsdøra når man kom fra gården. Den doble døra mot sjøen var og er vanlig i naust. Det gjorde det enklere å åpne og lukke den i sterk vind, og ga bedre rom for inn- og uttaking av båter og redskap. Døra ga også godt dagslys under arbeid med båt og redskap. Naustet har ikke vinduer. Det var heller ikke vanlig. Alt lyset kom derfor fra den åpne døra.
Naustet er bygd etter terrenget. Fundamentet består av en solid gråsteinsmur, tørrmurt rett på berget etter terrenget. Syllstokken i grovt tømmer ligger oppå muren. Naustet er høyest mot havet. Gavlen der måler 3,20 m fra syllstokk til ås. Gavlen mot landsida, den sida som vender mot gården, er lavere, 2,24 m på det høyeste.Reisverket, dragere (tverrliggere) og takåser består av rundtømmer av noe mindre dimensjoner enn syllstokken. Røtter av gran eller furu utgjør forbindelse mellom dragerne og reisverket i veggen. Dimensjonene er imponerende store. Troet (takborda) er skåret på samme måte som båtbord. De er ikke like brede, men lagt slik at den tykkeste enden kommer mot den tynneste osv. Treverket ble slik nyttet maksimalt. Oppå troet ble flere lag med bjørkenever lagt, og over neveren torv. Naustet inneholdt alltid et lager av never, i tilfelle dette taket eller andre tak på gården, måtte repareres.
Byggemåten med reisverk i tømmer er typisk for naust fra samme periode i samme område. Tømmeret var vanligvis en kombinasjon av gammelt og nytt. Rester av treverk fra f.eks. mast, båter og andre bygninger ble benyttet, og supplert med nytt etter behov.Reinesnaustet er et storbåtnaust og kaltes tidligere Hågnaustet etter småbruket Reineshåjen. Dette småbruket lå ca. 600 m øst for naustet. I 1974 ble naustet gitt i gave til Leirfjord Folkeminnelag, og ble en del av bygningsmassen til museet i Leirfjord. Naustet var i dårlig forfatning. Taket hadde rast sammen og mange av bordene var råtnet. Det ble restaurert i 1975 og på 1980-tallet, blant annet ble en del av bordene byttet ut og nytt tak lagt. I 2008 overtok stiftelsen Helgeland Museum forvaltninga av Folkeminnelagets bygninger og samlinger. Helgeland Museum forvalter derfor Reinesnaustet, men det eies av Folkeminnelaget. Naustet brukes fortsatt til oppbevaring av båter, redskap og andre kystrelaterte gjenstander. Hele fire nordlandsbåter oppbevares i det.
I dag ligger naustet nokså enslig til. Reinesbrygga, som museet også forvalter, står på berget et lite stykke unna. Sjøområdet ved Reines var et sentrum for transport og fiske. På det meste sto 10-15 bygninger tett sammen på berget ved naustet. For kystgårdene var naust et av mange hus som hørte til bygningsmassen. I dag er forbindelsen mellom kyst og gårdsdrift borte, men det gamle naustet er her ennå.
-
Classification
-
- Bygninger (Outline) OU 340
- Uthus (Outline) OU 343
- Havnevesen (Outline) OU 504
License information
- License Contact owner for more information
Metadata
- Identifier LEF.B.6.09.1.12
- Part of collection Helgeland Museum
- Owner of collection Helgeland Museum
- Institution Helgeland Museum
- Date published December 8, 2020
- Date updated March 26, 2022
- DIMU-CODE 021059236132
- UUID 622b736f-c145-4116-af0c-4769b175689f
- Tags
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».