History
-
Bygningen ble satt opp av nye materialer i 1852. Daværende residerende kapellan Jørgen O. Walnum fikk opparbeidet prestegården til en storgård i løpet av sin 40 år lange embetstid fra 1827 til 1867. Han var av lokal proprietærslekt, og arvet i 1838 store jordeiendommer - blant annet på Indre- Helgeland.
Bygningen fikk en rekke forskjellige funksjoner. Den skulle huse tilreisende, men også periodevis drengene og tjenestejentene på gården. Presten hadde mange i sin tjeneste. Selv bodde familien i presteboligen. Midlertidig innleide arbeidsfolk, overnattingsgjester, omreisende skomaker og guttene som gikk til undervisning hos presten i forkant av konfirmasjonen ble også innlosjert i borgstua. Jentene bodde på husmannsplassene som lå under gården. Deler av borgstua ble vedlikeholdt av menigheten.
Borgstua var likevel ikke bare et sted for innlosjering. En stor gård som dette hadde mel, kjøtt, melk, ull og dun som skulle behandles og foredles til en rekke produkter, både til bruk på gården og for salg. Noe ble sikkert gjort i fjøs og stabbur, eldhus, matstua, vevstua m.m. Den nye bygningen overtok flere av disse funksjonene. Den fungerte som grovkjøkken, bryggerhus, og var et sted for vask, tekstilarbeid og annet innendørsarbeid.
Fra 1913 ble gårdsdrifta satt bort til forpaktere. Etter det fungerte borgstua som forpakterbolig. Forpakteren holdt til i borgstua med sin familie, mens presten bodde i presteboligen med sin.
Den første forpakteren het Rudolf Elbert. Seinere kom Norvald Lundestad fra Vefsn. Han var også ordfører en tid. Karl Vold var forpakter fra 1947 til 1952. Reidar Nyrud ble den siste forpakteren. Han flyttet i 1960. Familien Planting, som var evakuert fra Hammerfest, bodde her fra 1945 til 1947 sammen med forpakter Lundestad og hans familie.
Forpakterperioden var over i 1960, og borgstua sto tom noen år. Menighetsrådet disponerte bygningen. Den eides, i likhet med de andre bygningene på prestegården, av staten i regi av Opplysningsvesenets fond.
Herøy historielag ble grunnlagt i 1966 med Paul Solheim som initiativtaker. Laget fikk prestegårdens gamle stabbur (HBS.B.6.08.1.12) i 1967, og kjøpte fjøsen (HBS.B.6.08.1.14) i 1969. I 1970 fikk Historielaget disponere borgstua. Samme år stiftet historielaget Herøy bygdesamling, et bygdetun som formelt åpnet 12. juni 1970. De tre husene som i første omgang utgjorde bygdesamlinga ble i påfølgende år supplert med tilflyttete, eldre bygninger. Det var brygge, storbåtnaust og fiskebu. I 1986 ble borgstua og stabburet fredet sammen med hovedbygningen på prestegården.
Siden borgstua skulle huse folk av begge kjønn, var bygningen opprinnelig delt i to, uten noen dør mellom «tausenes» vestre del og «drengenes» østre del. Nåværende inngang gjennom eldhuset er lagd etter 1970. Et av vilkårene fra departementet, da Historielaget overtok borgstua, var at de to opprinnelige inngangene ikke skulle benyttes siden de vente mot tunet utenfor presteboligen.
Et rom i enden av bygningen var eldhus, et slags grovkjøkken som ble brukt i forbindelse med vask og matlaging. Rommet hadde opprinnelig jordgulv, deretter gulv av skiferheller. På 1950-tallet ble betonggulv lagt. Dette ble erstattet av skifer igjen etter av Historielaget overtok bygningen. Dagens steingulv er altså en rekonstruksjon. Eldhuset hadde en innmurt baksteovn som er fjernet og to store innmurede gryter. Den ene gryta er bevart, men murt med betong. I grytene ble såpe, blodpølse og grisemat kokt, og vann varmet for vask av klær og folk. Et badekar ble også støpt i løpet av forpaktertida.
Storstua kan opprinnelig ha vært et arbeidsrom. Når mennene var på lofotfiske om vinteren holdt prestene av og til gudstjeneste i dette rommet. Det var relativt få som møtte frem, og det var lettere å holde varmen her enn i den store kirka.
Forpakteren Norvald Lundestad brukte lillestua som kontor i årene rundt 2. verdenskrig. På slutten av krigen, og en tid etterpå, bodde familien Planting som var evakuert fra Finnmark her. De hadde i tillegg to soverom i andre etasje.
I andre etasje er det flere soverom, ganger, kott og et dåpsrom hvor tilreisende kvinner og barn oppholdt seg før dåpsseremonien i kirka. Stellebord og benker langs veggene er knyttet til denne bruken.
Classification
License information
- License Contact owner for more information
Metadata
- IdentifierHBSB.6.08.1.17
- Part of collectionHelgeland Museum
- Owner of collectionHelgeland Museum
- InstitutionHelgeland Museum
- Date publishedDecember 16, 2020
- Date updatedFebruary 3, 2021
- DIMU-CODE021059246047
- UUIDf962c8d4-32e1-4be3-b87f-6268eb76e177
- Tags
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».