Kraftstasjon

I 1941 gikk Kistefos til innkjøp av en brukt turbin med generator på 2000 HK fra Myrén & Co. Den nye generatoren og to vertikale slipesteiner ble montert i Nybruket, og la grunnlaget for kraftstasjonen Kistefoss I. Anlegget sto ferdig i juni 1942. Investeringen på 350 000 kr var stor i en vanskelig tid, men samtidig gjorde investeringen Kistefos mindre avhengig av vannstanden i elva og produksjonen ble jevnere.

Hadelands Elektrisitetsverk sa seg interessert i å kjøpe 1000 KW i året av kraftoverskuddet, og slik var Kistefos Træsliberi gang som selger av elektrisk kraft.

Selskapet A/S Kistefos Træsliberi gikk bedre og ble mer lønnsomt igjen da sliperidriften ble lagt ned, og det ble satset på skogsdrift og kraftproduksjon. Kraftproduksjon fikk en stadig større rolle i bedriften etter at den nye kraftstasjonen, Kistefoss II, ble satt i drift i 1955. Den siste reguleringen av Randsfjorden ble ferdigstilt nogenlunde samtidig med Kistefoss II, og denne reguleringen førte til at vannstanden i fjorden og vannføringen i Randselva for det meste var jevn og god. Dette var avgjørende for Kistefos Træsliberi som kraftprodusent, ettersom produksjon av elektrisk energi var avhengig av vannføringen i Randselva.

I tiden etter avtalen fra 1953 ble signert, på 1950- og 60-tallet, var avtalen gunstig for Kistefos. På 1970-tallet økte imidlertid kraftprisene uten at Kisefos fikk noen glede av de høye strømprisene. Kistefos fikk fremdeles den faste, avtalte summen fra Follum. Dette medførte at det ble forhandlet frem en ny og gunstigere avtale for Kistefos mellom de to partene; den nye avtalen var gjeldende fra 1. februar 1982. Fra denne datoen skulle Kistefos kun være kraftleverandør til Follum med en betydelig bedre pris på den elektriske kraften; tømmeret Kistefos eide kunne de selge til høystbydende.

I 1985 ble selskapet Kistefos Træsliberi inkludert kraftstasjonene solgt til Viul Tresliperi/Bergen Bank. På dette tidspunkt produserte kraftstasjonene 36 millioner kWh i året. Viul/Bergen Bank var først og fremst interessert i Kistefos Træsliberi på grunn av kraften. Viul/Bergen Bank hadde kraftstasjoner på begge sider av Kistefossen. Ved å eie alle kraftstasjonene i Randselva, kunne de utnytte fallene på best mulig måte og gjøre driften svært lønnsom.

Mot slutten av 1990, skilte Bergen Bank (som på dette tidspunktet hadde fusjonert med Den norske Creditbank og blitt til DnB) ut kraftproduksjonen i A/S Kistefos Træsliberi til et eget selskap som fikk navnet Kistefoss Kraft A/S.

I 1991 ble kraftdelen av Kistefos/Viul lagt ut for salg på det åpne markedet, ettersom DnB trengte frisk kapital. 1. juni samme året ble de to kraftstasjonene, Kistefoss I og Kistefoss II, solgt til de lokale kraftselskapene Ringerike Interkommunale Kraftverk og Hadeland Energiverk.

I dag eies og driftes kraftstasjonene ved Kistefoss av AS Randsfjord Tremasse- og Papirfabrikk (RTP). RTP er et datterselskap av Viul Kraft AS, som igjen er et aksjeselskap som eies av Ringeriks-Kraft AS og Hadeland Kraftproduksjon AS med 50 prosent hver.

Oppføring: 1941 - 1942

Produksjon: 1942 - 2020