Photo: Kistefos-Museet

Kraftstasjon

About the object

about Betongbygning som ligger ved siden av det eldste tresliperiet nedstrøms. Bygningen har inngang i forlengelsen av tresliperiets Mesnainngang. Her ser en taket på bygningen, men selve bygningen er først synlig når en går ned til den sørlige gavlen av tresliperiet.
Identifier KIS.B000018
Object type Kraftstasjon
Locality Kistefos, Jevnaker, Norge.
Indexing term Kraftproduksjon
Type Building

Construction
Mur/stein, teglstein, betongstein eller liknende
Other information

I en ekstraordinær generalforsamling 16. januar 1953 fikk styret fullmakt til å oppføre en ny kraftstasjon og ombyggingen av sliperiet til elektrisk drift. Arbeidet med kraftstasjonen ble raskt satt i gang med kontrakter på utstyret som trengtes til kraftstasjonen, blant annet ble det inngått kontrakt med Aktiebolaget Karlstads Mekaniska Wekstad i Sverige for leveranse av en vertikal Kaplanturbin på 5500 HK.

Samtidig var arbeidet med omleggingen av tresliperiet stanset opp. Etter mange vurderinger frem og tilbake, ble det inngått en samarbeidsavtale med A/S Follum Fabrikker i Hønefoss. I følge avtalen forpliktet Kistefos seg til å levere tømmer til sliping, som nå skulle foregå i Follums lokaler i Hønefoss, til normal betaling og levere kraft fra både den gamle kraftstasjonen og fra den nye og moderne kraftstasjonen - med unntak av de 1000 KW som Kistefos allerede hadde en avtale med Hadeland Elektrisitetsverk om å levere. For den elektriske kraften, skulle Kistefos få en fastpris.

Kistefoss II sto klart til bruk i desember 1955.

I dag driftes kraftstasjonene ved Kistefoss av AS Randsfjord Tremasse- og Papirfabrikk (RTP). RTP er et datterselskap av Viul Kraft AS, som igjen er et aksjeselskap som eies av Ringeriks-Kraft AS og Hadeland Kraftproduksjon AS med 50 prosent hver. I dag har Kistefoss II wn installert effekt på 5,4 MW fra en kaplanturbin. Årsproduksjon er 25 GWh.
Status of building Oppført
Function Energiforsyning

Add a comment or suggest edits

History

- Kistefoss II sto klart til bruk i desember 1955.
  
  Selskapet A/S Kistefos Træsliberi gikk bedre og ble mer lønnsomt igjen da sliperidriften ble lagt ned, og det ble satset på skogsdrift og kraftproduksjon. Kraftproduksjon fikk en stadig større rolle i bedriften etter at den nye kraftstasjonen, Kistefoss II, ble satt i drift i 1955. Den siste reguleringen av Randsfjorden ble ferdigstilt nogenlunde samtidig med Kistefoss II, og denne reguleringen førte til at vannstanden i fjorden og vannføringen i Randselva for det meste var jevn og god. Dette var avgjørende for Kistefos Træsliberi som kraftprodusent, ettersom produksjon av elektrisk energi var avhengig av vannføringen i Randselva.
  
  I tiden etter avtalen fra 1953 ble signert, på 1950- og 60-tallet, var avtalen gunstig for Kistefos. På 1970-tallet økte imidlertid kraftprisene uten at Kisefos fikk noen glede av de høye strømprisene. Kistefos fikk fremdeles den faste, avtalte summen fra Follum. Dette medførte at det ble forhandlet frem en ny og gunstigere avtale for Kistefos mellom de to partene; den nye avtalen var gjeldende fra 1. februar 1982. Fra denne datoen skulle Kistefos kun være kraftleverandør til Follum med en betydelig bedre pris på den elektriske kraften; tømmeret Kistefos eide kunne de selge til høystbydende.
  
  I 1985 ble selskapet Kistefos Træsliberi inkludert kraftstasjonene solgt til Viul Tresliperi/Bergen Bank. På dette tidspunkt produserte kraftstasjonene 36 millioner kWh i året. Viul/Bergen Bank var først og fremst interessert i Kistefos Træsliberi på grunn av kraften. Viul/Bergen Bank hadde kraftstasjoner på begge sider av Kistefossen. Ved å eie alle kraftstasjonene i Randselva, kunne de utnytte fallene på best mulig måte og gjøre driften svært lønnsom.
  
  Mot slutten av 1990, skilte Bergen Bank (som på dette tidspunktet hadde fusjonert med Den norske Creditbank og blitt til DnB) ut kraftproduksjonen i A/S Kistefos Træsliberi til et eget selskap som fikk navnet Kistefoss Kraft A/S.
  
  I 1991 ble kraftdelen av Kistefos/Viul lagt ut for salg på det åpne markedet, ettersom DnB trengte frisk kapital. 1. juni samme året ble de to kraftstasjonene, Kistefoss I og Kistefoss II, solgt til de lokale kraftselskapene Ringerike Interkommunale Kraftverk og Hadeland Energiverk.
  
  I dag eies og driftes kraftstasjonene ved Kistefoss av AS Randsfjord Tremasse- og Papirfabrikk (RTP). RTP er et datterselskap av Viul Kraft AS, som igjen er et aksjeselskap som eies av Ringeriks-Kraft AS og Hadeland Kraftproduksjon AS med 50 prosent hver.
- Oppføring - 1953 — 1955
- Produksjon - 1955 — 2020
  Kistefoss II er fremdeles i drift og produserer elektrisitet