A part of
History
-
Molstadkvern mølle nevnes første gang i Aslak Bolts jordebok 1434. Molstadkvern eies da av gården Molstad. Kvernstedet tilhører gården Molstad frem til 1896, da eiendommen blir utskilt og solgt til Peder Pedersen (Molstadkvern) som har bygslet møllen siden 1883. Han var en godt utdannet møller med erfaring fra Bakke Mølle i Christiania og fra andre møller langs Vigga: Sandbakken, Rosendal og Fæstningen.
Peder tar etterhvert navnet Peder Molstadkvern. I 1888 gir han en beskrivelse av Molstadkvern som forteller at det på eiendommen er en stampe med eget vasshjul. Stampa ble brukt til beredning av ulltekstiler. Møllehuset i Molstadkvern hadde på denne tiden to vasshjul, en kvernkall, posesikt og en primitiv renseanordning.
I 1888 bygger Peder Pedersen nytt møllehus på Molstadkvern som ga plass til tre vasshjul. De to gamle vasshjulene drev hver sin kvern. Det nye vasshjulet var større og drev to kverner, blåsemaskin og grynsten. Peder satte også inn ei platetørke, bygde et tørkehus og kjøpte ei kjøtthakke.
I 1896 kjøper han Molstadkvern og kaller seg deretter Peder Molstadkvern.
I 1915 brenner møllehuset ned. Samme år bygges møllehuset opp på ny, identisk slik det så ut før brannen. Peder Molstadkvern overlater mølla og eiendommen til sitt barnebarn Jacob Molstadkvern i 1927. Samme år, i juli 1927, sender Jacob Molstadkvern inn en «Opgave vedrørende bygdemølle (leiemalingsmølle)» til Korntrygdkasseren. Oppgaven gir en oversikt over de tekniske innretninger i møllehuset og kapasiteten til møllebruket, Møllehuset består av tre etasjer og hver etasje er 14*10 meter. Mølla har tre vannhjul, tørke, rensemaskin, skallemaskin og blåsemaskin i første etasje. I andre etasje er det fire kverner og grynstein. Bygningen beskrives som «solid og godt tømmerhus i god stand».
Drivkraft er direkte vannkraft og den gir 18 hestekrefter. De fire kvernene har samlet arbeidsevne pr. time på 600 kg. korn. Grynsteinen har arbeidsevne på 80 kg korn i timen. I 1926 er det malt omtrent 52.100 kg korn i mølla. Men Jacob Molstadkvern oppgir at dette er et omtrentlig tall og malingsmengden kan variere. Videre skriver han at mølla kan være i drift hele året, men at det er «litet vand midtsommers og midtvinters i tørre sommere og kalde vintre». Ved Molstadkvern mølle har det ikke vært en oppdemmet dam. Der har vannføringen kun vært styrt av en skådam. Denne skådammen ble kalt «Molstadkvenndammen».
Jacob Molstadkvern gjorde noen moderniseringer i mølla etter at han tok over. I 1932 ble det anskaffet en skallemaskin og i 1940 installerte han en valsestol med sentrifugalsikt. Da møllas kapasitet etter hvert ble for liten, satte han det største vasshjulet ut av drift og gikk over til elektrisk drift i 1940. To kverner ble drevet av hver sin motor med kileremdrift.
Molstadkvern mølle var i drift til 1961. Norsk Teknisk museum inngikk en forpaktningsavtale med eier i 1966.
Bruk: 1915 - 1961
Eksisterende bygning ble bygget som kopi av den tidligere etter en brann.
Relation
Classification
References
-
- LitteraturreferanseAvtjer, Kari-Mette: Molstadkvern mølle og Svendsbakken mølle – mølledrift ved Vigga
- LitteraturreferanseNorsk Teknisk Museum, Jacob Molstadkvern, Møllehistorisk forening, «Molstadkvern. Bevaring av en gammel bygdemølle», særtrykk av VOLUND 1976.
- ArkivreferanseOpplandsarkivet avd. Randsfjordmuseene, Hadeland Folkemuseum. OAHF 401 Jacob Molstadkvern. »Om industri langs mæ Vigga i frå Jarvatnet tæl Røykenvika og mye ana i frå lang ti tælbars», minneoppgave skrevet ned av Jacob Molstadkvern (1895-1968) i 1933 etter sin bestefar Peder Pedersen Molstadkvern (1846-1937)
- LitteraturreferanseStenersen, Helge, «Fæstningen – mel, møbler, mekanikk», i Brandbustikka 17, 1989
License information
- License Contact owner for more information
Metadata
- IdentifierPRIV.B.01-1
- Part of collectionRM - Bygningsantikvarisk samling
- Owner of collectionRandsfjordmuseet as
- InstitutionRandsfjordmuseet as
- Date publishedFebruary 18, 2021
- Date updatedSeptember 15, 2023
- DIMU-CODE021059523011
- UUID27796c94-79bf-42ee-a15e-bf3a7deff900
- Tags
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».