I november 1901 sto den 24 år gamle typografen Oskar Jakobsen Tapio i byretten. Her ble han dømt for tigging som var forbudt etter Fattigloven. Straffen han fikk var 2 måneders tvangsarbeid.
Oskar kom fra en fattig kvensk familie i Finnmark og søkte lykken Kristiania, men han kom til byen i en vanskelig tid. Oskar var en av mange unge menn som etter Kristianiakrakket i 1899 ble arbeidsløse og drakk opp det lille de hadde av penger. Jobb var vanskelig å få – og vanskelig å holde på.
Oskar innrømmet å ha bedt om hjelp, både penger, mat og sko, men nektet for at det var tigging å be om hjelp når man var i nød. Han innrømmet å drikke, men mente grunnen var arbeidsløsheten. Men arbeidsløshet ga ikke grunnlag for fattigstøtte. Mange voksne og arbeidsføre tigget derfor ved århundreskiftet etter både penger og mat. Fattigvesenet skrev i sin beretning for 1901 at året var spesielt vanskelig for mange.
Oskar var en av godt over tusen personer som ble dømt til tvangsarbeid ved Prinds Christian Augusts Minde dette året. De fleste ble dømt for tigging og løsgjengeri. 75 % var menn. I arbeidsanstalten var det trangt om plassen. Sovesalene var overfylte og uten ventilasjon. Forstanderen beskrev selv hvordan det var en redselsfull strøm av bedervet luft om morgenen. Og vegglusa var umulig å bli kvitt.
Straffen var hardt og monotont arbeid. Arbeidet skulle være oppdragende og kurere latskap og dårlig moral. Akkurat hva Oskar måtte gjøre hver dag i to måneder vet vi ikke, men som de andre tvangsarbeiderne produserte han en rekke produkter for kommunens institusjoner og fengselsutsalget i samme bygg. I gatene kunne tvangsarbeiderne også ses som utleide veiarbeidere. De fullt arbeidsføre mennene skulle settes til tekstilarbeid som maskinspinning, karding, veving, spoling, vasking og farging. I verkstedene utførte de omfattende skomaker- og skredderarbeid, maler- og murarbeid, snekker- og bødtkerarbeid, dreier- og blikkenslagerarbeid. Under sovesalen lå det brannfarlige smedverkstedet. Ute ble de sterkeste satt til å pukke og lempe stein. Kvinnene spant og kardet og vasket for byens sykehus og sinnsykeasyl.
Livet gikk ikke på skinner for Oskar etter oppholdet på arbeidsanstalten. Familien forteller om en dyktig typograf som var aktiv fagforeningsmann og organisator, men som strevde med livets rammer. I folketellingen fra 1910 finner vi Oscar i Markveien 27, gift og med tre barn. Han arbeidet da som typograf og var medlem av typografklubben på avisen Intelligenssedlene. Han døde av tuberkulose i 1919 da han var 42 år gammel. Han var da fraskilt og bodde i en arbeiderbolig i Askim. Familien har ikke noe bilde av ham.
Takk til
Hildegunn Hansen, Oskar Tapios oldebarn
Tor Are Johansen, Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek
Anette Walmann, Riksarkivet
Wenche Blomberg, Prindsens venner