Leonid ble født i 1920 i en bygda i Jaroslavskaja oblast i Russland. Han var en soldat i den Røde Arme og kjempet mot tyskere på Østfronten. 10. oktober 1941 ble Leonid tatt til fange. Han var innom flere fangeleirer med harde vilkår før han ble sendt til Norge i 1942.
Den tyske okkupasjonsmakten i Norge brukte sovjetiske krigsfanger som slavearbeidskraft. De bygde festningsanlegg, veier, flyplasser og jernbaner. Ca. 13 500 av fangene døde.
Leonid ble sendt til Narvik og havnet i fangeleiren Furumoen. Leonid husker lite av det som skjedde i fangenskapet. Han sier at alle dagene var like. Det å være en krigsfange innebar å gjøre et tungt arbeid, sulte og bli straffet av tyske fangevoktere.
Etter frigjøringen i mai 1945 ble sovjetiske krigsfanger sendt tilbake til Sovjetunionen.
Det eneste Leonid drømte om var å komme hjem og møtte sin familie. Drømmen var ikke oppfylt før 1949. Etter ankomst til Sovjetunionen i 1945 sendte myndighetene Leonid til å gjenreise Novorossijsk. Skjebnen bestemte at han skulle bo i denne byen resten av livet.