Velimir Pavlović ble født i 1921 i bygda Malča utenfor byen Niš i sørlige Serbia. Han tok teknisk skole og ble utdannet bilmekaniker. Dette skulle senere redde livet hans.
I april 1941 angrep Nazi-Tyskland Jugoslavia. Pavlović var med i den partisanske motstandsbevegelsen som kjempet mot okkupanter. Våren 1942 ble han arrestert av Gestapo.
Sommer 1942 ble Velimir Pavlović sendt til SS-leiren i Karasjok. Fangene skulle arbeide på veien til Finland. Den tyske sjefingeniøren som hadde ansvaret for byggingen av veien sa følgende da han kom til Karasjok: Det er 18 kilometer til Finland og for hver 50 meter skal det ligge èn død. Fangene skjønte fort at de ikke var kommet hit for å arbeide, men for å dø.
Fangene bodde i en stor brakke uten senger eller vinduer. Med lite mat og dårlige klær i kulden ble lite arbeid utført. Fangene ble slått og hvis de ikke klarte å arbeide, ble de skutt. 20 nordmenn fra Hirdvaktbataljonen var fangevoktere i leiren og mishandlet fanger like mye som tyskerne.
Mange karasjokinger hjalp fangene fra Jugoslavia med mat og klær. Det var veldig farlig å hjelpe, fordi SS fengslet de som ble tatt.
Velimir Pavlović skulle også bygge veien til Finland, men så oppdaget tyskerne at han var utdannet som bilmekaniker. Derfor ble han plassert i bilverkstedet, som de hadde etablert i bygda. Dette arbeidet reddet ham fra den sikre død.
374 jugoslaviske fanger kom til Karasjok i juli 1942. I desember da fangene ble flyttet, var det bare 111 av dem i live.
Velimir Pavlović overlevde fangenskapet. Han var innom leirer i Karasjok, Saltdal, Korgen og til sist på Saltfjellet for å bygge jernbane. Der befant han seg da freden kom.
I mai 2013 besøkte Velimir Pavlović Norge for å gi den siste hilsen til sine falne kamerater.