Deigen skulle lages dagen før, og så skulle den kvile. Mamma pleide lage smultringer en helgemorgen, for da fikk hun utnyttet det dagslyset som var. Flere halvkilos-pakker med smult var kjøpt inn, og hun fant fram den store jerngryta og varmet opp smulten. Hun hadde alltid lokket til gryta liggende på ovnen, livredd for å få brann av den glovarme smulten. På benken rullet hun deigen i tynne pølser, som hun med nennsom hånd kuttet til passende lengder som hun formet til rundinger. Jeg pleide å få være med å rulle ut. Det var om å gjøre å ikke ha for mye mel på bordet, slik at smultringene ble for harde. Det var også viktig at de ble skøytet godt sammen, sånn at de ikke åpnet seg i den varme smulten. Det var mye å huske for et lite pikehode.
Mamma stod selv ved smultgryta. Først stekte hun en prøvekake for å sjekke temperaturen på smulten. Når hun fant det passende hadde hun mange smultringemner oppi med hullsleiven. Hun snudde dem når de var blitt brune og fine på undersiden. Det var konsentrert arbeid å steke smultringer. Når de var jevnt brune på begge sider, fisket hun dem opp av smulten, og la den på rist slik at de kunne dryppe av seg. Da var det blitt så varmt på kjøkkenet at hun åpnet vinduet.
Pappa var spesielt glad i smultringer, så mamma pleide steike mange av dem. Ferske smakte de utrolig godt, slik all nystekt kakemat gjør, med et glass melk til. Når smultringene var kalde, ble de lagt i en boks og plassert i skapet i yttergangen. At det pleide være mus i det skapet, trenger jeg vel ikke si? Julekakene har til alle tider smakt best før jul! Og bare for å si det, hos oss fantes det ikke inn og ut kaker – det som ble båret inn, ble fortært!
Mamma stod selv ved smultgryta. Først stekte hun en prøvekake for å sjekke temperaturen på smulten. Når hun fant det passende hadde hun mange smultringemner oppi med hullsleiven. Hun snudde dem når de var blitt brune og fine på undersiden. Det var konsentrert arbeid å steke smultringer. Når de var jevnt brune på begge sider, fisket hun dem opp av smulten, og la den på rist slik at de kunne dryppe av seg. Da var det blitt så varmt på kjøkkenet at hun åpnet vinduet.
Pappa var spesielt glad i smultringer, så mamma pleide steike mange av dem. Ferske smakte de utrolig godt, slik all nystekt kakemat gjør, med et glass melk til. Når smultringene var kalde, ble de lagt i en boks og plassert i skapet i yttergangen. At det pleide være mus i det skapet, trenger jeg vel ikke si? Julekakene har til alle tider smakt best før jul! Og bare for å si det, hos oss fantes det ikke inn og ut kaker – det som ble båret inn, ble fortært!
Hør de andre fortellingene i Beate Heides adventskalender "Sparkeføre" her http://digitaltfortalt.no/search?subjects=%22sparkef%C3%B8re%22%20
Advenskalenderen «Sparkeføre» er en kalender bestående av små fortellinger, en for hver dag fra fra 1. desember til julaften. Beate Heide står bak prosjektet og har skrevet og lest inn alle fortellingene.
Illustrasjonene til Sparkeføre er av Inger Kaurin, Torill Strøm, Evy Martinsen og Unni Olsen
Musikk: Bård Mathisen
License information
-
License
Attrbution-ShareAlike (CC BY-SA)
