• (Opphavsrett)
  • (Opphavsrett)
  • (Opphavsrett)

Aasmund Olavsson Vinje, en av landets første jernbaneentusiaster

Etter jernbaneforhandlingene i Stortinget, som varte i flere dager i 1851, skrev han: 
"Jernbanen er nå endelig kommet ut av Stortinget. Vi har vært i spenning og på galleriet i utrolig trykning. For Schweigaard et hjertelig hurra! Aftenen og natten endte nede i Losjen der restauratør Nilsen fikk førstegrøden av jernbanen. De fleste vinduer i byen var illuminert. Det var et skjønt syn, men ennu mer skjønne var de blomstrende pikeansikter bak luftige gardiner." 

Han var også med på den første turen og rapporterte om den slik: 
Lokomotivet er en langaktig vogn med et rør på, dampkjedelen, og frem i enden står et rør som en skorstenspipe. På en liten bukk sitter kudsken, som kjører og standser ved at åbne og tillukke ventiler og klapper. Når vognen kommer i gang, høres det i afstand som når en hest traver på isen med skarpe sko; vognen indhylles i damp og den frøser som en anden hest, blot noget stærkere. Lokomotivet skred nokså majestetisk opover og stanset ved broen over Oslo gate likesom for å syne seg. Det gjorde et eget inntrykk på oss nordboer, som nu i en menneskealder har ligget nordenfor sivilisasjonen, å se denne skinnende og prustende hest. Jeg kjente virkelig en patriotisk rørelse ved siden av beundring, og det gikk meg som på teateret at jeg uvilkårlig klappet i hendene. Mange meina, at aka på jarnvegen er leidt og keidt og altid likt seg sjølv; men eg som er leid af trøytkjøyrde øykir og skranglekjerrur, eg finner det som eit dikt at fara so fort og sjå tre og steinar og tuvor og alt, som i vegen kan koma, at syna seg fram i ein augneblink og atter renna frå os som skræmde fuglar. Å binda landet saman med jarnvegane er nasjonal poesi som er værd sin diktargage. Vi lyt ha råd til nokre slike diktarar som desse jarnvegane. Dei ero dyre, det er sant, men so er og poesien storartad".

Share to