17) Den første jul i et fremmed land - Sparkeføre

Jeg havnet i en knøttliten by med tusen innbyggere og fem kirker midt i bibelbeltet. Her var det folk fra mange kanter av Europa som hadde slått seg ned på 1800-tallet, og de hadde sterke røtter til de opprinnelige hjemlandene sine selv om det var både tre og fire generasjoner siden emigrasjonen. 

Der, midt i pannkakelandet fikk jeg en god venninne som var adskillige tiår eldre enn meg. Vennskap spør ikke etter alder, det var vi gjensidig enige om. Den første julen hjemmefra var det mange skikker som føltes fremmed, men Muriels nærvær gjorde godt. Det var rart å feire jul uten min egen familie, og uten alle de kjente ritualene. På et vis var det spennende også. Jeg opplevde noe nytt og anderledes, og spiste min første kalkun. Det var lærerikt. 

Helt til Muriel døde, gikk brevene flittig mellom Armstrong og meg, og en av de kjæreste minnene jeg har om henne, er denne juletredekorasjonen jeg fikk da jeg hadde nådd mitt mål, og kunne bære tittelen lærer. Jeg ser på den med kjærlighet hvert år, og den minner meg om hvor skjørt livet er og at jeg må huske å fortelle vennene mine hva de betyr for meg.

Hør de andre fortellingene i Beate Heides adventskalender "Sparkeføre" her http://digitaltfortalt.no/search?subjects=%22sparkef%C3%B8re%22%20

Advenskalenderen «Sparkeføre» er en kalender bestående av små fortellinger, en for hver dag fra fra 1. desember til julaften. Beate Heide står bak prosjektet og har skrevet og lest inn alle fortellingene.

Illustrasjonene til Sparkeføre er av Inger Kaurin, Torill Strøm, Evy Martinsen og Unni Olsen