19) Stille natt - Sparkeføre

Dette er historien som første gang stod på trykk i et amerikansk magasin, 90 år etter. Det har vært undersøkt mange ganger hvordan denne sangen nådde ut i verden. Det ulykksalige musetygde orgelet skal ha blitt reparert først i mai året etter, da kom en orgelreperatør til kirken. Han fikk historien, og moret seg så godt over den at han ba om å få se både tekst og noter. Han likte den så godt at han ba om en kopi, og slik startet vandringen til «Stille natt» ut i verden. Allerede i 1844 var den å finne i den katolske salmeboken. 

En rørende historie om melodien utspant seg i skyttergravene ved Ypes i Belgia i 1914. Da klatret noen tyskere opp i en busk, og dekorerte den med lys. Snart lød «Stille nacht» over slagmarkene. Da siste tone var ebbet ut, svarte engelskmennene med å synge «Silent Night». Ordene fra en hjelpeprest og tonene fra en fattig organist hadde krutt nok til å stoppe krig en stakket stund i en hellig natt. 

For faren min var det ikke jul før Amahalia Jackson hadde sunget «Silent night» for han, natt til julaften. Den tradisjonen har jeg fått med meg i ryggmargen. Slik fortsetter sangen fra begynnelsen av 1800-tallet å fortrylle oss.

Hør de andre fortellingene i Beate Heides adventskalender "Sparkeføre" her http://digitaltfortalt.no/search?subjects=%22sparkef%C3%B8re%22%20

Advenskalenderen «Sparkeføre» er en kalender bestående av små fortellinger, en for hver dag fra fra 1. desember til julaften. Beate Heide står bak prosjektet og har skrevet og lest inn alle fortellingene.

Illustrasjonene til Sparkeføre er av Inger Kaurin, Torill Strøm, Evy Martinsen og Unni Olsen

Musikk: Bård Mathisen

Share to