Ribbe spilte også en viktig rolle i det før-kristne vinterblotet. I norrøn mytologi ble stykker fra grisen Særimne spist hver dag og like raskt som sidestykkene ble skåret ut, vokste nye frem. Ordet ribbe er en kortform av ribbensstek. Ribbe kan også referere til sidekjøtt fra sau, men dette er sannsynligvis best kjent under betegnelsen pinnekjøtt.
Sprø svor er selveste stasen med ribba. For å få det til er det ulike triks som nyttes. Ribba må tines og krydres flere dager før steking, slik at krydret trekker inn i kjøttet, og da må den ligge med svorsiden ned i kjøleskapet. Så må den stekes med svorsiden opp, og med en tallerken under seg, slik at fettet renner av. Og merk dere, det finnes en egen krisetelefon for desperate, om svoren ikke skulle bli så sprø og lekker som du ønsker. De som svarer, har visst flust opp å gjøre med å roe ned desperate kokker.
Ribbe serveres gjerne sammen med surt og søtt tilbehør – ad libitum. Blant dette er surkål, rødkål eller rosenkål. Annet viktig følge kan være medisterpølser, julepølse, sossisser, medisterkaker, tyttebærsyltetøy, stekte eplebåter, svisker og poteter. Viktigst av alt er kanskje sausen, som kan være alt fra en ren sjysaus (ribbefett), til en jevnet saus med smakstilsetninger som einer- eller tyttebær, rødvin, geitost eller andre smaksbærere og krydderier som er viktige for den enkelte slekts komplette julelykke.
Sprø svor er selveste stasen med ribba. For å få det til er det ulike triks som nyttes. Ribba må tines og krydres flere dager før steking, slik at krydret trekker inn i kjøttet, og da må den ligge med svorsiden ned i kjøleskapet. Så må den stekes med svorsiden opp, og med en tallerken under seg, slik at fettet renner av. Og merk dere, det finnes en egen krisetelefon for desperate, om svoren ikke skulle bli så sprø og lekker som du ønsker. De som svarer, har visst flust opp å gjøre med å roe ned desperate kokker.
Ribbe serveres gjerne sammen med surt og søtt tilbehør – ad libitum. Blant dette er surkål, rødkål eller rosenkål. Annet viktig følge kan være medisterpølser, julepølse, sossisser, medisterkaker, tyttebærsyltetøy, stekte eplebåter, svisker og poteter. Viktigst av alt er kanskje sausen, som kan være alt fra en ren sjysaus (ribbefett), til en jevnet saus med smakstilsetninger som einer- eller tyttebær, rødvin, geitost eller andre smaksbærere og krydderier som er viktige for den enkelte slekts komplette julelykke.
Hør de andre fortellingene i Beate Heides adventskalender "Sparkeføre" her http://digitaltfortalt.no/search?subjects=%22sparkef%C3%B8re%22%20
Advenskalenderen «Sparkeføre» er en kalender bestående av små fortellinger, en for hver dag fra fra 1. desember til julaften. Beate Heide står bak prosjektet og har skrevet og lest inn alle fortellingene.
Illustrasjonene til Sparkeføre er av Inger Kaurin, Torill Strøm, Evy Martinsen og Unni Olsen
Musikk: Bård Mathisen
License information
-
License
Attrbution-ShareAlike (CC BY-SA)
